Hvis regjeringen lover avgiftsfritak

Investoren Terje Mikalsen var sin tid medgründer i Norsk Data og en viktig investor for oppstarten på norsk legemiddelindustri. Nå har han troen på en ny norsk hydrogen-næring basert på ren og billig vannkraft.

– I Norge er vi i en særstilling, sier Mikalsen.

Han mener Norge er et av få land i verden som faktisk vil kunne bygge ut infrastrukten som trengs for full elektrifisering.

– Problemet er hva alle de andre skal gjøre. Et tilsvarende forsyningsnett for strøm i Kina er utenkelig, sier Mikalsen.

Men den erfarne sivilingeniøren ser mange løsninger: – Hydrogen vil være helt sentralt i de fleste land fremover, sier han.

I dag er Mikalsen styreleder i Hydrogenpro, et selskap etablert i 2013 med bakgrunn fra elektrolyseindustrien i Porsgrunn. Nylig inngikk Hydrogenpro en avtale med franske H2V om å levere utstyr til hydrogenproduksjon for seks milliarder kroner.

– Med en skikkelig satsing fra norske politikere, kan vi skape ny industri av vannkraften, sier Mikalsen.

Grønn metanol

Dette er prosjektet i kortversjon. Med teknologi som allerede finnes, fanges CO2 før det slippes ut fra kraftverk, fabrikker eller andre store kilder til forurensing.

Så fremstilles hydrogen via elektrolyse og store mengder billig norsk vannkraft. Av CO2 og hydrogen kan man til slutt lage metanol - eller tresprit - som kan brukes som drivstoff.

Miljøgevinsten ligger i resirkuleringen av CO2-utslippet. Siden utslippet er fanget inn, blir resultatet null utslipp selv om CO2 slippes ut igjen når metanolen forbrennes.

Ifølge Mikalsen er det selvsagt mer effektivt å begrave CO2en og få negativt utslipp, men det koster veldig mye, mens resirkulering kan gjøres kommersielt, og da kan det skyte fart.

Han mener metoden er bedre enn biodrivstoff fordi det tar mange år før skogen har vokst opp igjen.

– Hvis alle kjører på grønn metanol, får vi null netto utslipp, sier han.

Og det kan starte nå.

I en kronikk i Dagens Perspektiv viser Mikalsen til at Sintef har sett på behovet for billig hydrogen (og dermed billig metanol), men at de ser for seg et forskningsløp på ti år.

– Det er helt unødvendig. Dette kan gjøres nå, sier han.

For store deler av tungtransporten er ikke strøm et reelt alternativ. Men dersom metanol kan blandes inn i drivstoffet, vil det kunne føre til store utslippsreduksjoner for blant annet store lastebiler.

– Det er mange som vil grave ned utslippene i dype reservoirer og bevare dem i 1000 år, og det er fint det, men dette er en løsning som ikke krever årevis med utvikling, store investeringer og en enorm infrastruktur, sier Mikalsen.

Han forbereder for tiden å hente inn frisk kapital og leter etter en industriell partner til å ta prosjektet videre.

Hvor stort kan det potensielt bli?

– Dersom dette skal ta over for energimarkedet, så vet du jo svaret på det, sier han.

Det samlede salget av bilbensin og autodiesel i Norge ligger på rundt 5 milliarder liter i året . Tilsetningen av biodrivstoff ligger på 17 prosent.

Avgift som hinder

Gitt en strømpris på 20 til 27 øre per kwh, som er innenfor det kraftkrevende industri i Norge nyter godt av gjennom industrikraftregimet, tror Mikalsen og co at de skal kunne produsere grønn metanol som kan konkurrere med annet drivstoff.

– Tar du bort avgiften, så blir dette veldig lønnsomt, sier han.

Og det er nettopp det som er problemet. I dag anses ikke metanol som et grønt alternativ i det norske avgiftssystemet.

Samtidig nyter produsenter av biodrivstoff godt av fritak for avgift på 5 til 6 kr literen. Det bør også grønn metanol få.  

I statsbudsjettet for 2020 er avansert biodrivstoff som er fremstilt av rester og avfall avgiftsfritt. Annet biodrivstoff er avgiftsfritt først dersom forhandleren har oppfylt kravet om 20 prosent salg av biodrivstoff.

Mikalsen ønsker ikke å være mot biobasert drivstoff, men mener det er feil å ikke avgiftsbehandle grønn metanol på samme måte, i hvert fall nå løsningen er bedre for klimaet.

En ting er at deler av biodrivstoffet fremstilles på bekostning av regnskog eller matproduksjon. En annen er at det har tvilsom klimaeffekt i utgangspunktet.

– Biodrivstoff fremstilt av skog er mindre klimavennlig fordi det tar lang tid før trærne som lagret CO2, vokser opp igjen, forklarer han.

Heller ikke de mange støtteordningene er tilpasset utvikling av grønn metanol. Enova støtter mer enn gjerne karbonfangst, men de stiller krav til at karbonet må tas vare på - resirkulering holder ikke.