Norske forskere har konkurrert seg til milliarder av EU-midler

Norge møter regjeringens ambisjon og har til nå konkurrert seg til 5,4 milliarder kroner og over to prosent av de konkurranseutsatte midlene hittil i EUs åtte rammeprogram, Horisont 2020.

Den samlede verdien på Horisont 2020-prosjekter med norsk deltakelse er nå på hele 39 milliarder kroner.

– Dette er gode nyheter. Horisont 2020 er den største og viktigste konkurransearenaen for forskning. Når norske fagmiljøer lykkes der, betyr det at de hevder seg i konkurransen med de beste forskningsmiljøene verden over, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø i en pressemelding.

Også administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen mener det er gledelig at Norge nå har en samlet returandel på over to prosent.

– Norsk forskning og innovasjon blir stadig bedre, og nå ser vi at de gode forskerne søker og får bra gjennomslag i Horisont 2020. Resultatet viser at norske forskere, bedrifter og offentlige virksomheter er mer aktive i europeisk forsknings- og innovasjonssamarbeid.

– Ikke ferdige

Samtidig legger Røttingen til at det er viktig at dette tallet ikke blir tolket som en «mission accomplished».

– Rundt halvparten av midlene fra Horisont 2020 skal fortsatt fordeles, og vi både kan og må benytte denne muligheten til å øke forskning- og innovasjonssamarbeidet, sier han.

Horisont 2020 er EUs forsknings- og innovasjonsprogram og med sitt budsjett på 77 milliarder euro, for perioden 2014-2020, regnes programmet for verdens største.

Målsettingen med programmet er å bedre den økonomiske veksten og øke sysselsettingen i Europa. Norge deltar som fullt medlem.

Norske aktører har så langt, fra 2014 til og med mars 2018, konkurrert seg til 600 millioner euro eller ca. 5,4 milliarder kroner. Den samlede EU-finansieringen til prosjektene med norsk deltakelse er på hele 4,3 milliarder euro eller ca. 39 milliarder kroner.

– Men det er ikke bare pengene vi henter hjem som er viktige for Norges deltakelse i Horisont 2020. Norske forskere, bedrifter, og offentlige virksomheter får i disse prosjektene delta i de fremste forskningsnettverkene, og de får tilgang til fremragende kunnskap, infrastruktur og markeder, sier Røttingen.

Har knekt koden

Forskningsrådet skriver at de ser at returandelen svinger noe fra oppdatering til oppdatering.

– Siden det er snakk om andel av totale tildelinger, vil den variere fra oppdatering til oppdatering, sier Røttingen.

Samtidig viser tall fra EU at det stadig er flere store norske prosjekter som får gjennomslag.

– Vi ser at antall prosjekter som får tilslag ikke øker, men størrelsen på de prosjektene som får tilslag samlet sett er større nå enn tidligere. Det ser ut til at de norske søkerne har knekt koden, og vi er inne i en god flytsone nå, sier Røttingen.

Likevel understreker han at dette bildet vil kunne svinge framover, og det at Norge nå for første gang oppnår målet om 2 prosent samlet, er knyttet til at Norge har gjort det særlig bra og fått en retur på rundt 3 prosent av bevilgningene i de to siste periodene.