Pierre Fautrel er medlem i kunstnerkollektivet Obvious som fikk over 3 millioner kroner for dette bildet på en auksjon hos Christies.
AFP / NTB Scanpix
Hvem eier «maskinskapte» kunstverk
Et portrett skapt av en algoritme gikk under hammeren hos auksjonshuset Christies i forrige uke for 432.000 dollar - rundt 3,6 millioner kroner.
På den samme auksjonen gikk en print av Andy Warhol for 600.000 kroner og en Roy Lichtenstein for 740.000 kroner.
Bildet omtales som det første AI-skapte kunstverket som er blitt solgt på en auksjon. Og selv om det kritiseres av andre AI-kunstnere som banalt, har selgerne truffet godt med markedsføringen.
Ifølge Christies var det det franske kunstnerkollektivet «Obvious» som stod bak portrettet.
Men på Stanford University jobber det en 19-år gammel forsker som publiserte noen svært like AI-skapte bilder for over et år siden.
Robbie Barratt var faktisk kun 17 år gammel og kjedet vettet av seg i West Virginia da han begynte å eksperimenter med AI-kunst, ifølge Seattle Times.
Bildene skapt av algortimen til Robbie Barrat. Foto: @DrBeef_ (Robbie Barrat / Twitter).
Siden han la ut kommentaren sin på Twitter 25. oktober, har det rast en debatt om opphavsrett på det sosiale nettverket.
Etter å ha skapt bildene sine den gangen, la Barrat ut algoritmen sin på et kjent nettsted for programmerere, GitHub.
Her er kulturen at man deler kunnskapen uten å kreve opphavsrett for tingene man har gjort. Obvious hentet koden hans herfra - og ifølge Barrat tok de også kontakt med ham for å lære om hvordan de skulle gå videre.
Algoritmene det et snakk om tar i bruk såkalte nevrale nett som blir trent ved å få tilgang til tusenvis av ekte portretter malt av ekte kunstnere. Deretter finner algoritmen frem til mønstre i kunsten og forsøker å produsere egne verk med de samme mønstrene.
Det mest brukte verktøyet innen denne kunstretningen er for tiden Generative Adversarial Networks (GAN) som ble innført av Google-forskeren Ian Goodfellow i 2014.
Obvious svarer på Twitter at de kan dokumentere at de ikke har brukt såkalt ferdig trente modeller - slik Barrat hevder. Men under presentasjonen hos Christies passet de på å takke ham for å være en viktig inspirasjon.
Kollektivet legger heller ikke skjul på Ian Goodfellows innvirkning på bildet som de sier avbilder en Edmond de Belamy. «Bel ami» kan oversettes til en slags fransk versjon av navnet Good Fellow.
Forskjell på kunst og butikk
I utgangspunktet høres det enkelt ut. Dersom man legger ut noe man har skapt på nettet uten å kreve opphavsrett, kan alle bruke det som de vil.
Da har man heller ikke noe å klage på når andre tjener på arbeidet ditt.
Men kunsten handler ikke alltid om penger. På kunstnettstedet Artsy pekes det på at maskiner har vært brukt til å skape kunst i mange tiår og at den siste fascinasjonen for AI-kunst kan virke litt oppblåst.
En AI-generert akt-studie av Robbie Barrat. "Vanligvis tegner maskinene folk som klumper av kjøtt og hus med tentakler og tilfeldige lemmer her og der. Jeg synes det er surrealistisk og lurer på om det er slik maskinene ser oss, skriver Barrat på Twitter-kontoren sin om bildet. Foto: @DrBeef_ (Robbie Barrat).
Lederen for Kunst- og AI-laboratorier ved Rutgers University Ahmed Elgammal skriver at AI-kunsten bør ses på som konseptuell kunst og at det ikke er bildet, men hele prosessen med å skape det som er kunsten. Og da er det også mer krevende å peke på hvem som skal krediteres med opphavet.
«Hvis du tar koden og det samme datasettet og trykker på knappen for å repetere prossessen, kan du da hevde at utfallet er din kunst?» Spør han i artikkelen sin.
Nå som kunstverden har fått øynene opp for AI-kunst, er det flere som forventer at Barrat vil bli mer interessant for samlere enn Obvious. Bildet over er fra da han trente algoritmene sine med akt-bilder.
