– Gründere mangler etisk kompass
Det hevder lederrådgiver, forfatter og etikkekspert, Jørn Bue Olsen. Han har selv jobbet med kreative prosesser i sin tidligere karriere som ingeniør, og er overbevist om at jakten på kreative løsninger lett kan gå på bekostning av det etiske kompasset.
– Gründere og kreative personer jobber så hardt med å finne kreative løsninger og innovasjon at de etter hvert mangler mentale barrierer i hodene sine. Hverdagen deres består i å krysse mentale grenser. Jeg frykter at mange av dem ikke lar seg stoppe av de etiske og moralske grensene som mange av oss har innebygget. For gründerne blir denne grensen nok en barriere å bryte, i jakten på å finne nye og mer kreative løsninger, sier han.
– Ny problemstilling
Dagens Perspektiv har tidligere intervjuet folk i gründer- og investormiljøet som etterlyser innføring i etikk og moral for gründere. Dette ledet oss videre til MESH, et av Oslos ledende gründermiljøer. Der ønsker imidlertid ikke ledelsen å kommentere saken før de har satt seg inn i den, og hevder at problemstillingen er ny for dem.
Ifølge Bue Olsen inntar gründere to roller: oppfinner / innovasjonsrollen og selgerrollen. Det viser seg at moralen har en tendens til å følge rollen, i stedet for at man stopper opp og gjør seg refleksjoner, mener han:
– Moralen følger rollen. En selger inntar en helt annen rolle enn en revisor. Gründeren velger å frigjøre seg fra mentale barrierer. Det kan også lett skje med etiske barrierer. Vi vanlige dødelige lar oss styre mer i tankebaner, påpeker han.
Som ingeniør var Bue Olsen med på å utvikle SWIX sin skismøringskoffert. I det kreative arbeidet brukte de både morfologisk analyse (dimensjoner, elementer, kombinasjoner og idéer) og brainstorming.
– Dette ble benyttet for å fjerne mentale barrierer og grenser, sier han.
Erkjennelse og kultur
Det er viktig at gründere kommer i posisjon til å reflektere over det de gjør – også om etiske og moralske spilleregler. Reglene viser seg å være til det beste, også for optimaliseringen av økonomien på lang sikt. Det er riktignok vanskelig å se for en gründer med hodet så vidt over vann, og med lån til over pipa.
– Også selgere og kreative personer må tenke igjennom konsekvensene av sine handlinger. Kreativitet og salg er to roller som er utsatte for lettere å krysse etiske grenser. Dette må noen lære gründerne. I salg pynter man brura, og det er på mange måter helt greit. Løgn og svindel er selvfølgelig ikke greit, understreker han.
Han minner om jappekulturen på slutten 1980- og begynnelsen av 1990-tallet, der løgn og bedrag nærmest var akseptert. På den tiden ble alle midler benyttet for å overselge og lure folk.
– For at etikk og moral skal få innvirkning må erkjennelse og kultur bli viktige refleksjonstemaer. Det handler kort og greit om hvordan man oppfatter virkeligheten og om hvilke standarder man setter for hva man gjør i virksomhetene sine. Ut av disse refleksjonene kan grenser defineres, forklarer han.
Apparat
Mange gründere mangler det meste økonomisk. Gjeld, lange arbeidsdager og et enormt press kan bidra til at man ønsker å kutte hjørner. Man fristes til å gå for langt.
– Verdiskaping er viktig, men etikken må ligge i bunnen. Handelshøyskolene gir ennå ikke den nødvendige kunnskapen til økonomer og andre som skal ut i gründerlivet. De kommer ut av skolene med «produksjonsfeil». De mangler kompetanse om etikk. Det er ikke overraskende at situasjonen er som den er. Dette må erkjennes, og det må skapes en ny kultur over hele linja – også i utdanningssystemet og i virkemiddelapparatet. En grundig innføring i etikk og moral, samt hvordan man faktisk kan tjene på dette i praksis, er det vi må begynne med, sier Jørn Bue Olsen.
