På en såkalt blokkjede kan man bestemme hvem man ønsker å gi samtykke til å dele helsedataene sine med.
CC rawpixel/Unsplash
Du bestemmer hvem du deler helsedataene dine med
Vi befinner oss nå i en situasjon hvor mange store aktører sitter på veldig mye informasjon om oss. Facebook vet hva du liker, teleoperatøren din vet alltid hvor du er og banken vet hva du bruker penger på.
Mange ønsker mer kontroll over hvem de deler data med. På en såkalt blokkjede kan man bestemme hvem man gir samtykke til å dele dataene sine med.
Hva er blokkjedeteknologi? Det er teknologien bak desentraliserte og krypterte valutaer som Bitcoin. Men den kan også brukes til sikker utveksling av verdier, data og forpliktelser – uten mellomledd. Blokkjede kan gi nye løsninger for offentlige registre, deling av helsedata og finansielle tjenester.
Hilde Lovett fra Teknologirådet mener helsedata er et av de områdene hvor blokkjedeteknologi kan gi mange fordeler for brukerne.
– Brukerne kan selv bestemme hvilke aktører de ønsker å dele sine helsedata med. Dette kan bidra til å gi bedre oppfølging av pasienter, sier hun.
Trygt å dele
Hilde Lovett. (Foto: Teknologirådet)
Det er viktig at man kan stole på at ens egne helsedata ikke kommer på avveie. Dette er et område hvor blokkjeden kan egne seg. Du bestemmer nemlig hvem, hva, hvilket formål og når disse dataene skal deles.
– Ved å legge egne helsedata på blokkjeden, og dele den med de aktørene man ønsker, kan man få en mer personifisert behandling, kanskje mer presis diagnose, hjelpe oss å forebygge. Det er en trygg måte å dele på. Her kan blokkjeden holde orden på våre tillatelser, sier Lovett.
En annen sektor hvor det kan være aktuelt å ta blokkjedeteknologi er transportsektoren. Det går nemlig an å spore ulike verdikjeder veldig enkelt for alle aktører som er involvert.
Man kan lage seg er uforanderlig bilde av produksjonslinjen til forskjellige varer. For eksempel spore containere eller transportmiddel.
– Her er det mye papirarbeid som blir gjort i dag. Du skal tolldeklarere, ha tollforsikringer, distribusjonspapirer. Hvis man legger informasjonen ut på en blokkjede kan alle tollmyndigheter og transportørene ha tilgang til den, forklarer Lovett.
Unngå juks
Et annet alternativ til bruk av blokkjedeteknologi er det man kaller smarte kontrakter. For eksempel når en person har fått innvilget et lån, kan man legge inn en rekke betingelser som kjøper og selger må oppfylle for å få salget gjennom. Så overfører man eiendomsoverdragelsen på en blokkjede.
Et problem i bistandsektoren er at penger noen ganger forsvinner, eller ikke kommer frem til dem man ønsker å hjelpe. Veldig mange givere vet ikke en gang hva pengene går til.
Med blokkjedeteknologi kan man kan lage en smartkontrakt som sier at disse pengene er øremerket utdanning. Da sikrer man at pengene blir brukt til formålet i den andre enden.
– Man unngår juks og får raskere overføring av penger, sier Lovett.
Bringer alle til bordet
Anders Skjærholt. (Foto: DNB)
I dag er DNB med i et globalt blokkjedesamarbeid kalt «Marco Polo»-prosjektet hvor et hundretalls bank og finansinstitusjoner og andre etablerte selskaper utforsker teknologien sammen.
Anders Skjærholt i DnB forklarer at det gir veldig lite mening for DNB å sette opp et internt testnett og overføre penger fra Oslo til Bergen. Han mener det er større gevinster å hente jo flere deltakere man er.
Noen av områdene det forskes mest på er trade finance – handel på tvers av landegrensene. I dag er disse prosessene fullstendig manuelle, papirbaserte, mange enheter er involvert, logistikktilbydere og gjerne flere banker. En slik prosess kan ta ukesvis.
- LES OGSÅ: Digitaliser eller dø
– Det er ingen parter i den kjeden som stoler på hverandre fullt og het. Derfor bruker man mange garantiordninger. Her ser man store muligheter for å automatisere. Det er noe man kunne gjort uten blokkjedeteknologi, men en av fordelene ved blokkjede, er at det bringer alle til det samme bordet. Alle er interessert i å utforske det på samme tid, sier han.
Det er litt som å si at alle bankene i verden er interessert i å bytte til det samme kjernenettverket på samme tid. Det er noen fordeler dersom alle kjører på det samme systemet.
– Tidligere satt alle på hver sin tue og tenkte at nei, dette har vi ingen interesse av. Blokkjede har derimot vist seg å være en kjempegod orienteringsmekanisme, sier Skjærholt.
Penger rett på konto
I dag er det flere finans- og forsikringsselskaper som har begynt å teste ut blokkjedeteknologi.
Det franske forsikringsselskapet AXA har for eksempel laget en smartforsikring mot at flyet ditt blir forsinket.
De programmerer inn en kontrakt på blokkjeden som viser at når flyet ditt er mer enn to timer forsinket, trigges betaling til din konto umiddelbart. Man trenger ikke ringe eller sende inn skjema. Kjempeenkelt rett og slett.
I Sveits lager de en bank-ID løsning hvor brukeren selv eier identiteten sin. Man får de lokale myndighetene til å godkjenne at du er du og det blir lagret på blokkjeden.
Etterpå kan man bruke den sertifisering til å vise til banker, forsikringsselskaper, eiendomsmeglere, hvem som helst som trenger en bekreftelse på at du er du.
– Dette er gode kundevennlige løsninger, legger Skjærholt til.
En blokkjede kan programmeres til å utføre handlinger umiddelbart så snart visse kriterier er oppfylt. Ved kjøp og salg av eiendom kan det nye eierskapet overføres og registreres på blokkjeden i det betalingen er registrert. Smarte kontrakter kan brukes til å forhindre korrupsjon og sikre raskere pengeflyt ved at bistandspenger låses til mat, helse eller utdanning.
