– Disse bedriftene satser vi penger på

Løfter om å revolusjonere tradisjonelle bransjer med virtuell virkelighet, blokkjede og kunstig intelligens har nesten blitt et mantra blant Silicon Valleys mange oppstartselskaper. Stedet mange ambisiøse gründere kommer for å trollbinde de virkelig store investorene. De med store pengesekker og som kan gi tilgang til et verdifullt økosystem av teknologer og kapital.

Årevis strømmer tusenvis av selskaper hit for å prøve lykken. Nesten like mange må vende tomhendt hjem igjen etter et par måneder.

Alt koker nesten ned til om du har klart å vinne tillitten til menneskene som kontrollerer pengestrømmen.

Ekstremsport mener mange, men gevinsten er skyhøy dersom man velger å satse penger på de riktige ideene. Det har fondene som disse tre investoren investorene investerer for gjort.

De deler sine beste erfaringer om hva slags varsellamper man burde være på utkikk etter og hvordan man skiller klinten fra hveten.

En viktig ingrediens

Å investere i oppstartsbedrifter, såkalt venturekapital, blir beskrevet som «ekstremsport» innenfor investeringsbransjen.

Her risikerer man mye, men får i gjengjeld svært god avkastning dersom det skulle gå bra med selskapet man har valgt å investere i.  

Partner i det Silicon Valley-baserte venturekapital firmaet Sapphire Ventures Anders Ranum forteller at de i snitt møter 1500 oppstartsselskaper i året, men bare investerer i maks ti av dem.

Mye av jobben hans går ut på å finne raskest vei til å svare nei. Dette er det han ser etter.

– Hvis ikke bruker jeg mye tid som jeg aldri kan få igjen. Er problemet selskapet prøver å løse interessant nok? Hvorfor skal dette produktet ut nå? Du kan ha den beste ideen, men vist ikke markedet er klart for det eller at teknologien ikke er lagt til rette for at det skal bli en suksess, hjelper det ikke, sier Ranum. 

De har en annen holdning til «verdensherredømme

Han bruker ikke mye tid på selskaper som ligner på Snapchat og Facebook hvor forbrukerne er i fokus, men jobber med business to business.

Sapphire investerer i alt fra helseprodukter som Fitbit til bedriftsteknologi som LinkedIn. Fondet ser på brede områder hvor investorene fortsatt tror det er store markedsmuligheter.

– I dag er det ingen som leder innen maskinlæring og kunstig intelligens, men det vil bli en ingrediens i hvordan du skal løse et problem – enten for en bedrift eller enkeltindivid. Du får en bedre brukeropplevelse eller et bedre produkt. Det er også mye automasjon som skjer, sier Ranum.

DNA-profiler

Investoren er ikke så forferdelig overveldet over blokkjedeteknologi enda og tror denne teknologien ligger lenger ut på skalaen av det som blir brukt på en fornuftig måte for å løse problemer.

På et bredere grunnlag ser de på alt fra folk som prøver å takle aldring.

– Det er ganske sprøtt, men mange bruker faktisk mye tid og energi på det. Det er ganske spennende. Vi har en del fokus på helse.

Et av selskapene som Sapphire har investert i har utviklet en teknologi hvor man spytter på en pinne og får svar på sykdommer og familiehistorikk.

Selskapet har rettighetene til DNA-profil til kundene sine og de jobber med å bygge en massiv database som de videre jobber opp mot farmasøytindustrien med.

– De prøver å finne kandidater over tid som man kan utvikle legemidler for. De skaper et bilde over hvordan befolkningen ser ut i forhold til det legemiddelet.

Han tror forskjellene mellom Norge og USA er at man i Norge er veldig produktfokusert og ikke veldig salgsfokusert. Grunnleggerne i Norge er gjerne veldig tekniske.
 
– De har en annen holdning til «verdensherredømme». Grunnleggerne bak svenske Klarna og Spotify hadde helt klart det tankesettet som trengs. Norge har alltid hatt en bra utvikling av programvare, men mye av hjernekapasiteten har gått til oljebransjen, sier Ranum.  

Satser norsk

Foto

– I Norge ser man veldig mye selskaper som har FNs bærekraftsmål som en del av kjernestrategien sin, det ser vi veldig lite av her, sier Arne Tonning i Aliance Venture Spring. (Foto: Camilla Skjær Brugrand)

Nordmannen Arne Tonning har drevet med ventureinvesteringer i ti år og jobber i dag for fondet Alliance Venture Spring som forvalter 510 millioner kroner.

Fondet investerer i raskt voksende teknologiselskaper som er mindre enn fem år gamle. Omtrent halvparten av oppstartsbedriftene de investerer i hadde ikke inntekter da Alliance gikk inn.

– Venture burde man ikke drive med dersom man ikke har fundamental interesse og lidenskap for det. Det er ikke lettjente penger. Det tar ti år å bygge et stort og godt selskap. Suksessen ser man først etter mange år. Ønsker man å bli fort rik, er det ikke dette man skal drive med, sier Tonning.

Deres investeringsstrategi er primært å investere i norske selskaper. Hvis de gjør jobben sin godt og velger de riktige selskapene å investere i, burde de ha en god portefølje av de beste oppstartsbedriftene i Norge.

– Norge har et for lite marked til å skalere i dersom det ikke gjelder en bestemt industri. De aller fleste kjerneteknologier som vi investerer i har satt øynene sine på et globalt marked. Å investere for å bli værende i Norge er fullstendig feil strategi når man ønsker å vokse og bli stor raskt, sier han.

Det er kritisk for disse bedriftene å komme ut i større markedet. Tonning mener ikke at alle nødvendigvis skal til Silicon Valley, men de beste innen teknologi må gjerne relaterte seg til det som skjer i denne delen av verden.

– Det er vanskelig å ekspandere hit, men vi hjelper til med råd og fjerner noe av risikoen.

Tre nøkler

Tonning forteller at han har lagt merke til at norske selskaper kommer til Silicon Valley på et tidligere stadium enn de pleide å gjøre.

Alliance vurderer investeringsmulighetene enkeltvis og har visse kriterier for å evaluere om selskapet er en god investering. De tre nøklene er team, produkt og potensiale.

– De flinkeste menneskene får de beste resultatene. Det er den vanskeligste dimensjonen å evaluere, sier han.

Vi følger i stedet en systematisert magefølelse

Løser produktet et viktig problem for kunden? Hvor raskt kan man skalere bedriften og produktet? Er muligheten de går etter stor nok? Er ideen og målene selskapet har satt seg realistisk? Dette er noen av spørsmålene Tonning gjerne stiller seg i møte med nye investeringsmuligheter.

– Med oppstartsbedrifter er det få harde fakta å forholde seg til. Vi følger i stedet en «systematisert magefølelse».  Det er en elitesport å finne de selskapene som har potensiale til å vokse raskt. Det er en silingsprosess å finne de rette.

Røde flagg kan være lite troverdige team og at gründerne ikke er transparente og holder igjen for mye informasjon.

Alliance investerer i 1 prosent av selskapene de møter. 80 prosent av bedriftene tar direkte kontakt med fondet, mens 20 prosent får fondet anbefalt av nettverket.

Fondet investerer i 80 prosent av de som de blir henvist til og 20 prosent av de som tar direkte kontakt.

Aggressivt ambisjonsnivå

Ambisjonsnivået i Silicon Valley er skyhøyt og gründerne følger ambisjonene sine aggressivt. Det er mer enn nok gode eksempler på folk som har fått det til. Det smitter over.

– Man er veldig utålmodig. Norge har ikke helt de samme ambisjonene som man har her. Folk sier opp jobben sin på dagen om de blir spurt på å bli med på en oppstartsbedrift som de har troen på. Det betyr at man kan bygge team veldig fort, sier Tonning.

Arbeidsmarkedet i Norge er veldig forskjellig fra det amerikanske. Der er det tre måneders oppsigelse, lange sommerferier og foreldrepermisjon.

–  Det er veldig mye bra med det norske arbeidsmarkedet, men å gjennomføre en aggressiv plan er utfordrende. Arbeidsmarkedet er mye tregere i Norge enn i USA. Så enkelt er det, sier han.

I Norge har man ikke mange store venturefond som går etter oppstartsbedrifter i vekst. I stedet har man andre, statlige finansieringskilder som kommer på banen.

– I USA må man være kjempestor før man går på børsen, i Norge er terskelen mye lavere. Børsen er et alternativ for oppstartsbedrifter i Norge, det er det ikke her. Vekstfinansiering fins også i Norge, bare det er bra nok selskap, sier Tonning.

Autentiske gründere

Foto

Creandum-investor Carl Fritjofsson tror det hjelper at man har erfaring som grunnlegger av selskaper for å være en smart investor. (Foto: Camilla Skjær Brugrand)

I WeWork sine kontorlokaler i San Francisco styrer den svenske investoren Carl Fritjofsson lokalkontorene til investeringsfondet Creandum. De investerer primært i oppstartsselskaper fra Norden og Europa. Fritjofsson er tidligere grunnlegger av Wrapp og tror erfaringene han selve gjorde seg opp som gründer hjelper han å forstå de emosjonelle utfordringene som oppstår når man driver en oppstartsbedrift.

– Vi prøver å finne entreprenører som er autentiske i fremgangsmåten på å løse et problem. Det betyr at de har oppdaget et problem i verden basert på egne erfaringer. De er genuint interesserte i å løse problemet som de har funnet. De tror at deres kall i livet er å løse dette, sier Fritjofsson.

Grunnen til at fondet har valgt denne fremgangsmåten er fordi de vet at det er en såpass lang reise fra å starte et selskap til å ta det globalt. For å ha nok stamina til å gjøre det og viljen til å bygge et så stort selskap mot alle odds, trenger man noe ekstra for å ha energien til å gjøre det.

– Det tar tid å forstå drivkraften til grunnleggerne og årsakene til at de drives mot å løse et problem. Vi må bruke mye tid sammen med grunnleggerne for å komme under huden deres, sier han.

Creandum bruker også mye tid på å forstå hvilken sektor eller bransje det nye produktet vil «forstyrre» eller erstatte. De vet at innovasjon og forstyrrelse kommer fra små selskaper. Selv om det i dag finnes konkurranse i en bransje og det er eksisterende selskaper som tilbyr de samme tjenestene, tror investorene fremdeles at oppstartsbedrifter kan skape bølger i den bransjen.

Utvidet virkelighet

Det som blir regnet som store ideer og skifter i dag, blir lett utdaterte på grunn av raskt den raske teknologiske utviklingen. Akkurat nå er det stor entusiasme knyttet til kunstig intelligens og hvordan det kan brukes i en rekke tjenester og produkter.

– Det vil også bli spennende å se hvilken endring som vil skje på grunn av blokkjede-teknologi. Utvidet virkelighet og virtuell virkelig er noe vi ser kommer til å komme mer på banen om noen år, sier Fritjofsson. Hvordan det vil påvirke forbrukerne og bedriftene. Dette er makrotrender som skjer i verden.

Den siste tiden har Creandum sett mye på digital helse. De har blant annet investert i den norske tjenesten Kry som tilbyr legetimer via mobiltelefonen. Investorene ser på selskaper som bruker programvare til å løse helserelaterte problemer for forbrukerne.

De har også investert i selskapet Careship i Berlin, som tilbyr neste generasjons pleieomsorg for eldre. Alt styres fra smarttelefonen. Det skaper mer åpenhet for pårørende om tilstanden til den eldre. Det er et distribuert team som har ansvaret for pleien av den eldre – nesten som en Uber-tjeneste. De kommer innom når den eldre har behov for det.

– Vi er veldig begeistret for digital helse og ønsker å gjøre mer på den fronten.

En bit av kaken

Fintech er et annet område som Creandum historisk sett har investert mye i. De har blant annet investert i den svenske betalingsløsningen Klarna.

– Vi har fremdeles troen på at mye kan bli gjort på dette området. Dette er store industrier som det er vanskelige å modernisere. Det skaper store muligheter for oppstartsbedrifter til å ta en bit av den kaken. Ingen har virkelig knekt koden innen forsikringsteknologi. Mange banker som popper opp tenker mobil først og fremst – de har ikke besøkskontorer på samme måte som tradisjonelle banker, forklarer svensken.  

Creandum ser også på business til business teknologi for små og mellomstore bedrifter, også kalt(SMe-tech) og programvare som er spesielt laget for disse typer bedrifter. Dette er bedrifter som gjerne faller litt under radaren fordi folk ikke tenker nok over at de eksisterer.

– Det er liten verdi i å selge et program til hver enkelt bedrift, men samlet gir det stor verdi. Dette er enkle programvarer som hjelper til med alt fra nyansettelser til daglig drift av selskapene. Det skaper mange kule og interessante muligheter, sier han.

Vi prøver å finne entreprenører som er autentiske i fremgangsmåten på å løse et problem

Fritjofsson forklarer at de nye teknologiene er makrotrender som skjer i hele verden. Folk i Norden snakker liker mye om dette som de gjør i Silicon Valley. Forskjellen mellom Norden og USA tror han ikke ligger i ideene og trendene, men selve gjennomføringsevnen.

– I Silicon Valley har man et mer velfungerende økosystem som igjen øker gjennomføringsevnen til selskapene sammenlignet med Europa. Her blir det pumpet talenter og penger inn i ideene og de blir gjennomført veldig, veldig raskt. Ting beveger seg raskere her, men de beveger seg mot den samme Nordstjernen. Økosystemet her er formet på en bedre måte for å gjennomføre ideene, sier han. 

Hvis selskapene risikoinvestorene satser på lykkes på det nivået fondene ønsker, snakker man om 10-100 ganger avkastning på investeringene. Men noen av selskapene vil ikke generere penger i det hele tatt. Dette er risikoen de er villige til å ta, så lenge porteføljen av investeringer er bra. Da trenger bare en eller to av de 30 selskapene å nå målene.