Brems for SkatteFunn

– Ikke kødd med SkatteFunn. 

Det var den klare meldingen fra Abelia-leder Håkon Haugli under et frokostmøte i regi av NHO tirsdag.

Bakgrunnen er en evaluering av ordningen bestilt av Finansdepartmentet utført av Samfunnsøkonomisk analyse og en gifitg kronikk i Dagens Næringsliv av økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe. 

SkatteFunn-ordningen fra 2002 gir mulighet til å skrive innovasjonskostnader av på skatten og er et populært virkemiddel blant små og mellomstore bedrifter.

Ordningen kostet rundt 4 milliarder kroner i året i tapte skatteinntekter i fjor. Og for 2018 er det budsjettert med 5,7 milliarder kroner. Det gjør at den overgår alle andre ordninger på innovasjonsfeltet.

Ulltveit-Moe satt i utvalget som i sin tid anbefalte ordningen. Men i kronikken skriver hun at den ble til i en tid da norsk økonomi trengte drahjelp. Dessuten var ambisjonen at norsk næringsliv skulle forske mer. Det første gjelder ikke nå, ifølge Ulltveit-Moe, og det andre har ikke skjedd.

Ikke at det har manglet på forsøk. Under Solberg-regjeringen har det vært satset på tungt på SkatteFunn, bare siden 2013 har antallet søknader mer enn doblet seg.

Men nå er det bråbrems.

For første gang siden finanskrisen viser tallene at færre har søkt enn året før. Mens det kom inn totalt 3977 søknader fra hele landet i 2017, kom det inn marginalt færre, 3956, i år.

Det er bare en nedgang på et halvt prosentpoeng, men et dramatisk brudd med trenden fra årene før.

Antallet søknader til ordningen har variert tidligere. Mens nivået lå på over 3500 i de første årene etter innføringen i 2002, falt det raskt ned mot 2000 i 2007. På det nivået lå det lenge, før antallet skjøt i været igjen i 2013.

Fortsatt er det små og mellomstore bedrifter som søker på ordningen. Av de 3038 bedriftene som har sendt inn søknad i år, er hele 2557 små og mellomstore bedrifter. 

For de aller fleste er verdien av skattefradraget ikke mer enn 720.000 kroner per søker. Veldig få oppnår maksimalt fradrag. I 2015 var det kun to. 

Det er flere forklaringer til hvorfor det har stoppet opp. En handler om at Forskningsrådet har ført kampanjer for å øke antallet søkere de siste årene. 

Områdedirektør i Forskningsrådet, Anne Kjersti Fahlvik, ser ikke på utviklingen som stagnasjon i interessen blant virksomhetene.

–  Vi oppdaget at ordningen kan var godt nok kjent, særlig blant mindre og nyere bedrifter, sier hun. 

Sammen med SIVA og Innovasjon Norge ble det gjort fremstøt mot næringsvliet.

En annen forklaring er oljeprisfallet i 2014 som førte til at mange bedrifter satte bremsene på. 

IKT er den største enkeltnæringen blant SkatteFUNN-søknadene, med 626 søknader. På de påfølgende plassene kommer marin- og sjømat-næringene, petroleum, olje og gass og bygg og anlegg. 

– Utviklingen i de ulike bransjene reflekterer behov for omstilling, digitalisering og ny teknologi. Vi ser at antall søknader fra petroleumssektoren har falt noe de siste par årene, mens det fortsatt er vekst i søknader fra IKT-sektoren. Blant de mindre sektorene ser vi også at blant annet reiseliv har hatt en kraftig vekst, sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen.

God evaluering

Før sommeren evaluerte Samfunnsøkonomisk analyse AS SkatteFUNN-ordningen og konkluderte med at SkatteFUNN øker FoU-investeringene i næringslivet generelt, og er spesielt velegnet for små og mellomstore bedrifter.

I rapporten heter det at gevinstene trolig overgår kostandene.

– Sammen med evalueringen som kom før sommeren viser dette at SkatteFUNN er et virkemiddel som faktisk får norsk næringsliv og spesielt de små og mellomstore bedriftene til å satse på forskning og utvikling, sier Røttingen.

Røttingen synes det skal bli interessant å følge den videre utviklingen i antallet bedrifter som søker.

Under NHOs frokostmøte kom det signaler om at evalueringen kan bli sendt på høring.

I rapporten fra Samfunnøkonomisk analyse går det frem at budsjettert skattefradrag som følge av SkatteFunn, trolig økte i 2016 og 2017, men i et roligere tempo enn før.

Samtidig var de budsjetterte fradragene for 2017 de største noensinne, på 5,6 milliarder kroner.

Flere endringer

Ordningen er blitt betydelig flikket på de senere årene.

Siden 2014 er grensen for beløp man kan søke fradrag for, økt fra 8 millioner for egen innovasjon og 22 millioner kroner for prosjekter man kjøper inn til henholdsvis 25 og 50 millioner kroner. 

Prosjektleder Andreas Benedictow i Samfunnsøkonomisk Analyse har foreslått flere grep som kan innføres for å styrke ordningen. Ett av forslagene er å redusere beløpsgrensen fordi den er blitt så høy at mange små bedrifter ikke lenger kvalifiserer. Tanken er at det i virkemiddelapparatet finnes andre ordninger som bedre kan støtte de store prosjektene.

Innovasjonsvekst i 2016

De ferskte SSB-tallene fra 2017 viste at foretakene omfattet av den norske innovasjonsundersøkelsen, investerte 64,8 milliarder kroner i utvikling og introduksjon av nye eller vesentlig forbedrede produkter og prosesser i 2016. Dette var 5 milliarder mer enn i 2014.