Vil ta vare på urbane naturområder
Cecilie Espedokken Vik fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet stakk av med årets pris for sin masteroppgave om hvordan man kan forvalte urbane naturområder til både det beste for det biologiske mangfoldet og for menneskelige aktiviteter.
Det var i alt syv masterstudenter med fire prosjekter som konkurrerte om å finne prisen som kommer med en sjekk på 25.000 kroner til å gå videre med masteroppgaven sin.
– Jeg tenke ikke på å nominere oppgaven fordi jeg trodde den lå utenfor det som betegnes som byutvikling, sa Espedokken Vik da hun vant den gjeve.
I juryens vurdering heter det at «hun påpeker viktigheten av å introdusere et mer realisert repertoar for vern og bruk». Juryen har også verdsatt oppgavens relevans, ambisjon, vanskelighetsgrad, systematikk og etterprøvbarhet.
Vern og bruk
I dag har verden store miljøutfordringer, spesielt gjelder dette for byene der over halvparten av verdens befolkning bor. Disse menneskene har begrenset kontakt med naturen.
– Urbane naturområder har en sentral beliggenhet som gjør at de kan gi mange muligheten til å ha natur i nærområdet. Men denne sentrale beliggenheten gjør også at det er spesielt utsatte for friksjonen mellom menneske og natur. Det er derfor viktig at de forvaltes på en måte som tar hensyn til både naturens og menneskenes behov, sa Espedokken Vik da hun pitchet oppgaven sin.
Administrerende direktør i Aspelin Ramm Gunnar Bøyum fortalte at de syns god byutvikling er vanskelig.
– Det krever høy kompetanse, kritiske blikk, analyse, kreativ tenking og ikke minst evne til å formidle kunnskap og ideer. Vi ønsker å oppmuntre til kunnskapsutvikling og deling innen våre fagfelt. Vi ønsker samtidig å øke attraktiviteten og prestisjen for utdanning innen fagområdet eiendom og byutvikling, sier han.
Bedre byutvikling
Eiendomsutviklingsselskapet Aspelin Ramm håper at de gjennom denne prisen bidrar til enda bedre byutvikling. Samtidig ønsker de å hedre de unge og talentfulle.
– Utvalget valgte ut 19 oppgaver med spennende temaer, sier Bøyum.
I år var det bare kvinnelige kandidater blant finalistene.
–Det er ingen kjønnskvotering i prisens rammer, men kanskje vi må vurdere det på sikt for å få inn noen karer, spøker han.
Det krever høy kompetanse, kritiske blikk, analyse, kreativ tenking og ikke minst evne til å formidle kunnskap og ideer
Instituttleder for urbanisering og landskap ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Marianne Skjulhaug syns det var lærerikt og vanskelig å kåre vinneren.
– Her har det vært et tett løp, sier hun.
Landsskapsarkitekten har utviklet 15 prinsipper som undersøker hvordan minimale inngrep kan finne en balanse mellom bruk og vern. Disse prinsippene er så lagt til grunn for en nærlesning av Mærradalen i Oslo og et forslag til inngrep og drift.
– Espedokken Vik har utviklet en forståelse for hvordan den ville naturen kan inngå som en naturlig av byen. Hun påpeker viktigheten av å introdusere et mer realisert repertoar for vern og bruk. Juryen har verdsatt oppgavens relevans, ambisjon, vanskelighetsgrad, systematikk og etterprøvbarhet, sier Skjulhaug.