Iris Helén Nikolaisen fra WayaWaya, Anders Anker-Rasch fra Ingeniører uten grenser, Faith Anne Acam fra Design Without Borders Uganda og Nassima Dzair grunnlegger og direktør InterBridge.
Camilla Skjær Brugrand.
Slik skal unge lære å bygge bærekraftige samfunn
Møt fire innovative og kreative unge mennesker som har startet opp lokale og globale organisasjoner og selskaper for å styrke ungdommer til å skape et mer bærekraftig samfunn.
Unge ledere fra Design uten grenser i Uganda, innovasjonsselskapet WayaWaya i Zambia, Ingeniører uten grenser fra Norge og den globale organisasjonen InterBridge møttes under Ungt lederskapskonferansen som Fredskorpset arrangerte forrige uke.
Mer fra konferansen:
- – Ungdommer er dagens ledere, ikke fremtidens
- Unge ledere med innvandrerbakgrunn løfter frem ungdommen
- Prisen å betale for å utøve lederskap som lesbisk muslim
De har alle brukt lidenskapen sin på en unik måte til å skape muligheter for unge mennesker verden over og bidra til meningsfylt arbeid.
– Vi bygger broer mellom ulike ferdigheter og yrkesgrupper i et lokalt og globalt perspektiv, sier Nassima Dzair grunnlegger og direktør InterBridge.
Organisasjonen hennes jobber med å bygge en plattform for unge mennesker fra 13-årsalderen som kan møtes på tvers av sosial bakgrunn og få rammene til å vokse på et personlig nivå og konkrete verktøy som gjør at de kan håndtere ulikheter.
Det haster
Gjennom entreprenørskap og innovasjonsprosjekter forstår ungdommer i større og større grad at de har makt til å påvirke lokalt og globalt basert på valgene de gjør.
– Lenge har vi snakket om at FN og myndighetene setter tonen for forandring, noe de gjør, men makten som ligger i menneskers enkeltvalg er det som vil utrette en stor forskjell. Det er derfor viktig å jobbe med de 1,8 milliarder ungdommene i verden, sier Dzair.
- Les også: – For mange barn og unge faller utenfor
Det vil være et maktskifte der forbrukerne setter tonen for hva de store selskapene tilbyr
Den yngre generasjonen har en følelse av at det haster å bygge et bærekraftig samfunn. De vet at det er visse ressurser som vi har vært avhengig av som vi ikke kan nytte oss av fremover.
– Vi ser at ungdommer bryr seg veldig mye. Når vi er med på å bygge identiteten og gjøre ungdommene mer selvestenige, får de selvtilliten til å utrette noe godt i lokalsamfunnet sitt, sier hun.
Dzair forklarer at de har sett en endring i forbrukernes kjøpevaner og hvilke produkter de etterspør.
– Det vil være et maktskifte der forbrukerne setter tonen for hva de store selskapene tilbyr, sier hun.
Fjerner merkelappen
Norske Iris Helén Nikolaisen har en mastergrad innen innovasjon og entreprenørskap og har brukt sin kunnskap og erfaring til å starte opp prosjektet WayaWaya i Zambia.
Her ansetter de kvinner som tidligere har vært sex-arbeidere i Livingstone og lærer dem nye ferdigheter slik at de kan utvikle produkt og selge dem lokalt. De siste fem årene har WayaWaya spesialisert seg på å lage vesker og åpnet butikk i den sørlige provinsen.
- Les også: Kjemper mot skam- og æreskultur
– Vi prøver ikke å kalle dem tidligere sex-arbeidere. I stedet sier vi at vi jobber med kvinner uten noe formell utdannelse. De ønsker ikke å ha denne merkelappen klistret i pannen resten av livet. De vil bli kjent for det arbeidet de gjør i dag, forklarer Nikolaisen.
Folk ønsker å hjelpe, alt vi trenger er teknologi som gjør det mulig
Hun forklarer at noe av det det viktigste med entreprenørskap er at de fleste starter med noe som de ikke har noe kunnskap om. Hverken henne eller noen av kvinnene de jobber med hadde erfaring med hverken design eller mote før de startet med veskedesign.
- Les også: – Bra for business å satse på bærekraft
– Vi startet fra scratch for å finne ut hvilke produkter vi skulle skape og hvordan vi skulle lære oss de nødvendige ferdighetene. Produktet er ikke viktig, entreprenørskap er, sier Nikolaisen.
Deltakelse, tilhørighet og meningsfylt arbeid er stikkordene for det Nikolaisen ønsker å utrette med prosjektet.
– I dag kan en tydelig se gleden i ansiktene deres når kunder kommer innom butikken vår for å se og kjøpe produktene våre, sier hun.
Hindre epidemi
I 2014 ble prosjektet «Missing maps» startet av Røde Kors i USA og Storbritannia. Det tok ikke lang tid før Anders Anker-Rasch fra Ingeniører uten grenser fikk i gang prosjektet i Norge også.
De jobber med områder som har vært utsatt for naturkatastrofer og krig. Alt fra ebola-utbruddet i Vest-Afrika til vulkan-forberedelser i Indonesia og jordskjelvet i Nepal.
– Mesteparten av arbeidet har blitt gjort utenfor de verste områdene. Folk ønsker å hjelpe, alt vi trenger er teknologi som gjør det mulig. Det er det vi jobber med – å skape et system som gjør at alle som ønsker kan bidra der de oppholder seg, forklarer Anker-Rasch.
Prosjektet går ut på å samle folk i den vestlige verden som har datamaskiner og raskt internett til å skape bedre kart for bistands- og hjelpeorganisasjonene. De frivillige ser på satellittbilder og plasserer bygninger, landemerker, veier og alle typer infrastrukturer som kan hjelpe organisasjonene å finne fram på avsidesliggende steder.
– Alt arbeidet vi gjør blir gjort i sanntid. Når du trykker på en knapp tar det et par minutter før hjelpeorganisasjonen mottar den informasjonen.
Det å kartlegge slumområde og tettbygde områder gir en bedre forståelse for hvordan man unngår spredning av sykdommer.
– Under ebola-epidemien kan man gripe inn raskt om en vet nøyaktig hvor mange mennesker som bor i de utsatte områdene. Det vil ha en enorm innvirkning, forklarer han.
En trenger ikke ingeniørkunnskaper for å utføre dette arbeidet. I dag er det 20.000 mennesker verden over som bidrar til prosjektet. De fleste av dem er ikke ingeniører.
Skaper selvtillit og bygger identitet
InterBridge jobber hovedsakelig med unge jenter. I dag har de en gruppe med 17 personer i Oslo der hver enkelt av dem representerer et av bærekraftsmålene.
– Det er naiviteten og de ferske ideene deres og det faktum at de ser samarbeid som noe naturlig som gjør at de vil lykkes. De har mindre ego enn det visse voksne har. Ting tar ofte litt for lang tid med voksne. Disse unge menneskene ser ikke barrierene, alt skal ikke være A4 og de bryr seg ikke om de obligatoriske rammene – det er det som trengs for å finne innovative løsninger som vi vil trenge i fremtiden, sier direktør Nassima Dzair.
Det er naiviteten og de ferske ideene deres og det faktum at de ser samarbeid som noe naturlig som gjør at de vil lykkes
- Les også: Fikk alltid høre at ingenting var umulig
Organisasjonen hjelper unge med å skape en positiv innvirkning på verden og jobber med ungdommer som katalysatorer for forandring. De er en læringsplattform som tar for seg hver enkelt av ungdommene på et individet nivå.
– Vi gjør de mest sjenerte jentene om til studentrepresentanter og får ungdommene til å tørre å ta kontakt med beslutningstakere og fortelle dem om deres visjoner, forklarer Dzair.
Unngår hersketeknikker
Målet til InterBridge deres er å øke selvtilliten til jentene og jobbe med verdiene og identiteten deres. En av de største utfordringene til disse jentene er selvoppfatningen deres. Hva de tror de ikke kan få til og hva de faktisk kan utrette.
– Vi snakker mye om kommunikasjon, spesielt ikke-verbal kommunikasjon, hvordan en forhandler, hvordan man står på sitt. Kvinnene utfordres ofte med hersketeknikker, sier Dzair.
- Les også: 3 hersketeknikker
De gir unge jenter verktøy for hvordan de kan håndtere situasjoner der man blir utsatt for hersketeknikker og undertrykkelse.
– Det får dem til å si «Jeg kan ta ansvar» og «Jeg har en ide som jeg kan utrette» - det er det som åpner dører.
Alt fra vaner, helse, hva man spiser til hvilke miljø man befinner seg i er med på å påvirke hvordan man bygger livet sitt.
- Les også: – Makt handler ikke om tilfeldigheter
– Guttene er også inkludert. Jeg liker ikke å undervurdere menns rolle, men fordi det fortsatt er slik at kvinner ikke har det samme spillerommet som menn har, og det faktum at kvinner må ta flere kamper enn dem, er det viktig å gi dem de grunnleggende verktøyene for å skape forandring, forklarer Dzair.
Venter ikke på bistand
Faith Anne Acam fra Design Without Borders i Uganda jobber med å lære unge mennesker design for å hjelpe seg selv.
– Vi lærer ungdommen å skape sine egne løsninger og gjør dem selvstendige i stedet for å vente på bistand. Det er første steg skape en stor innvirkning på lokalsamfunnet, sier Acam.
Ungdommene går fra å tenke at «Dette klarer jeg ikke» og «La oss vente til noen hjelper oss» til å si «La meg prøve for å se hvor langt jeg klarer å strekke meg».
Design er problemløsende
– Det er nok til å forandre tankegangen til et menneske, fortsette å lære vekk og forhåpentligvis forandre verden, sier hun.
For henne handler bærekraft om bevaring og selvstendighet – noe som kan fare over en lengre periode og hjelpe mennesker over lengre tid. Det er nettopp derfor hun har satset på design.
- Les også: OECD vil at business skal være bistand. Organisasjonene frykter at de fattigste landene vil lide
– Design er problemløsende. Vi trenger alle hjelp, men det å forstå utfordringene og hva som skal til for å løse problemet er hva design handler om, sier hun.
