Plastavfall utgjør en enorm helseresiko både for mennesker og dyr.
NTB-scanpix.
Studenter vil befri Norge for plast
I januar startet en gruppe på 30 masterstudenter ved NTNU arbeidet med å finne muligheter for å redusere plastbruken i Norge.
I dag bærer vi hjem varene våre i plastposer, plastikk brukes hyppig i kosmetikk og plastfibrene holder klærne våre vanntette og gjør at de varer lengre.
Les også: Dette er innovasjonene som kan stoppe klimautslippene
Selv om vi kildesorterer i Norge, resirkuleres bare rundt 30 prosent av all plast i Nord-Europa, mens 40 prosent forsvinner underveis. I naturen brytes plasten ned i små biter som kalles mikroplast.
Små mikroplastbiter fungerer som magneter for andre, skadelige stoffer. Partiklene klynger seg sammen til små giftbobler som spises opp av planter og dyr, og akkumuleres i næringskjeden.
Kutte ut plastposer
Isabel G.M. Richter, Stipendiat ved NTNU. (Foto: NTNU)
Gruppen med studenter mente at det å kutte ut plastposer i alle norske butikker var første steg i å få redusert plastbruken her til lands.
Studentene utviklet et pantesystem hvor forbrukerne får låne forskjellige gjenbruksposer gratis: små handlenett til frukt og grønt og større polyester til resten av varene.
Les også: Slik får vi ned utslipp av mikroplast
De tror denne løsningen kommer til å fungere for de som støtt og stadig glemmer handlenettet igjen hjemme.
Butikkene får også en mer bærekraftig profil, mer lojalitet for kunder som er opptatt av miljøet og muligheten til å få logoen sin på handlenettene.
Tamponger og bind
Fredrik Myhre fra WWF Norge som dykker mye i norske fjorder, fortalte til forskningsnettstedet Gemini at tamponger og binder utgjør en stor del av marint søppel.
Studentgruppen har regnet ut at hver kvinne bruker i gjennomsnitt 100 kilo tamponger og bind i løpet av livet.
De laget videre et opplegg som de mener burde innføres på alle norske skoler: menstruasjonskopper, som består av silikon og varer i omtrent ti år og som skal introduseres som del av seksualopplysningen i femteklasser.
Tamponger og binder utgjør en stor del av marint søppel
Koppene er, ifølge studentene, sunne, hygieniske, økonomiske og miljøvennlige alternativer til tamponger og bind.
«Hver jente skal få en kopp som en startpakke. Slik reduseres både søppel og kostnader – og miljøet blir renere. Sammenlignet med kostnader som oppstår når pumpen i renseanlegget blokkeres og miljøkostnader på grunn av plastforsøpling i havet, kan utdelingen av menskopper til unge jenter bli et lønnsomt tiltak for kommunene,» skriver Isabel G. M. Richter, Phd-stipendiat ved Institutt for psykologi, NTNU.
Fjerne mikroplast fra avløpsvann
Studentene kom frem til ideer som strakte seg fra innsetting av ekstra alger i renseanlegg til magnetiske vegger i avløpsrørene som tiltrekker plastpartikler på grunn av deres magnetiske egenskaper for å fjerne mikroplast fra avløpsvann.
Noen av dem laget en stabil aluminiumskopp som alternativ til plastglass som brukes på norske festivaler.
Initiativet #egenkopp har som mål til å redusere engangsplast i samsvar med dagens tidsånd
Initiativet #egenkopp har som mål til å redusere engangsplast i samsvar med dagens tidsånd. Koppen kan festes til beltet slik at men har hendene frie for å danse, og den kan fylles opp fra bunnen for å unngå hygieniske problemer.
En annen gruppe utviklet gjenbrukbare lunsjbokser til studentene for å redusere søppel og matavfall siden det er lite omfang av resirkulering på campus.
