– Alvorlig for rekrutteringen til norsk forskning

Næringslivet forsker og utvikler som aldri før. Ifølge SSB brukte næringslivet 28,1 milliarder kroner på FoU i 2015, som er 10 prosent mer enn året før.

Ifølge byrået ble det utført 19500 FoU-årsverk i 2015, noe som betyr at FoU i næringslivet utgjør 0,9 prosent av BNP.

Den rivende utviklingen i privat forskningsvirksomhet gjenspeiles i lønnsutviklingen.

• LES OGSÅ: Taktskifte for forskning og utvikling

En ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning, på bestilling fra Forskerforbundet, har analysert lønns- og karriereutvikling for forskere på tvers av sektorer, og sammenlignet den med andre grupper som har utdanning på samme nivå.

Det er forskerne Janis Umblijs Øyvind Søraas Skorge som står bak rapporten, som er en videreføring av prosjektet «Forskning eller høy lønn? Lønnsutviklingen for norske forskere 1997–2003» fra 2005.

De konkluderer med at reallønnen økte for alle de fem de undersøkte institusjonskategoriene: universitet, offentlig høyskole, privat høyskole, offentlig FoU og privat FoU.

«Denne økningen er sterkest for ansatte i forskning og utvikling i privat sektor,» heter det i rapporten.

Doblet lønnsgapet

Gjennomsnittslønnen har stort sett økt hvert år for de fleste kategoriene, med enkelte unntak. Det var også trenden i rapporten fra 2005.

Utviklingen over tid viser også at lønnsforskjellene mellom statsansatte forskere og andre høyt utdannede arbeidstakere var stabile eller gikk ned i alle kategoriene, bortsett fra forskere i privat sektor.

Forskjellene mellom private og offentlige ansatte forskere har nemlig økt kraftig.

I gjennomsnitt tjente forskere i privat sektor 11 % mer enn statsansatte forskere i 2004, viser rapporten fra Røed og Schøne i 2005.

Forskjellen hadde økt til 20 % innen 2014.

Akselereringen i satsingen på FoU i privat sektor i løpet tiårsperioden etter 2004 skiller seg tydelig fra utviklingen i årene før.

2005-rapporten viste en gradvis redusering i lønnsforskjeller mellom statsansatte forskere og forskere i privat sektor i perioden 1997 til 2003. 

Andre undersøkelser har vist at færre og færre unge ser en forskerkarriere som attraktiv. Forskerforbundets leder Petter Aaslestad mener både institusjonene og staten som arbeidsgiver må gjøre mer for å sikre «konkurransedyktige vilkår i akademia».

– Som ung forsker i staten er du gjerne midlertidig ansatt i mange år, samtidig som lønnsnivået altså blir stadig lavere sammenlignet med lønnsnivået i det private. Dette er alvorlig for rekrutteringen til norsk forskning, sier han i en pressemelding.