Småbedriftene for dårlige til å ta i bruk ny teknologi

En ny OECD-rapport gir Walter Qvam og Digital Norway Toppindustrisenteret vind i seilene: Små bedrifter må bli flinkere til å ta i bruk ny teknologi, nye materialer og andre måter å jobbe på. I hvert fall hvis den økonomiske veksten skal ta seg opp.

Enormt potensial

En rekke studier har forsøkt å fastslå verdien av å være tidlig ute i teknologi-kappløpet. OECD har samlet sammen noen av dem: 

Vodafone anslo i 2015 at bruk av digitale sensorer reduserte kostnadene blant industriselskaper som tok dem i bruk med rundt 18 prosent.

Selvdrevne lastebiler til bruk i store gruver økte produksjonen ved enkelte tilfeller så mye som 20 prosent og senket energiforbruket med 15 prosent. Vedlikeholdsbehovet ble samtidig kuttet med 8 prosent, ifølge en rapport utført av Citigroup. 

Googles datasentre bruker om lag 0,01 prosent av verdens strømproduksjon. Men siden innføringen av den kunstige intelligensen DeepMind i 2016, har Google lykkes med å redusere strømbehovet med opptil 40 prosent.

Dersom flybransjen lykkes med å redusere vedlikeholdsbehovet med bare ett prosentpoeng ved hjelp av analyse av stordata (Og her snakker vi store data: En flyreise kan innholde flere terrabyte-store hardisker med data om flyets bevegelse i luften), kan bransjen spare 15 milliarder kroner årlig. 

Ny rapport 

Det var i 2015, rett etter at Tysklands forbundskansler Angela Merkel uttalte at hun ønsket en økonomi som kunne smelte sammen realøkonomien og den digitale økonomien at OECD startet på prosjektet Enabling the Next Production Revolution. 

Målet var å identifisere effektene av et knippe med nye teknologier man venter vil spille en avgjørende rolle frem mot 2030 på arbeidsliv og politikk. Dette gjelder særlig automatisering og digitalisering, men også anvendelse av for eksempel bioøkonomi og nanoteknologi.

Med støtte fra Solberg-regjeringen har prosjektet skalert opp og er i dag blitt til rapporten The Next Production Revolution .

Og konklusjonen er klar. Problemet er ikke utviklingen av ny teknologi, som skjer stadig raskere, men innfasingen av den i det enorme havet av små og mellomstore bedrifter og virksomheter.

• Digitale teknologier. Her tror OECD 3D-printing, IoT og avanserte roboter vil bli viktigere.
• Nye materialer. Fremskritt innen biologiske og nanoteknoliogiske materialer er i ferd med å bryte igjennom til større markeder. 
• Nye prosesser. Data-drevne arbeidsmåter, kunstig intelligens og syntetisk biologi blir stadig viktigere.

Rapporten slår fast at myndighetene har en viktig rolle å spille for å få spredt ny kunnskap i økonomien. Blant annet ved å sørge for at folk får faglig påfyll gjennom hele arbeidskarrieren, men også gjennom å besørge bedre samarbeid mellom industrimiljøene og utdanningsinstitusjonene. For å sørge for at små bedrifter og virksomheter lykkes med digitaliseringen, anbefaler OECD at myndighetene investerer i IKT-bruk:

• Myndighetene bør tilby trening i bruk av ny teknologi 
• Myndighetene bør investere ekstra i data som også vil gjøre nytte i andre bransjer enn der de først dukker opp. 
• Myndightene bør sørge for åpne standarder, inkludert APIer og dataformater.

Sist uke ble det kjent gjennom revidert nasjonalbudsjett at regjeringen har tatt rapporten på ordet og spytter inn 2 millioner kroner til Qvam og toppindustrisenteret som har som mål å få spredt ny teknologi og kunnskap fra de store bedriftene til de små.

• LES MER Toppindustrisenteret får regjeringen på laget