Verdens hardeste beskyttelsesbelegg utviklet i Trondheim

Dagens Perspektiv møtte sivilingeniøren for å høre mer om arbeidet med «superpulveret», og for å la ham tenke høyt om norske gründere og entreprenører.

Foto

SITESTERKE: Da Nuria Espallargas ble utnevnt til NTNUs yngste kvinnelige teknologiske professor noen gang, fikk hun sammen med stipendiat Fahmi Mubarok anledning til å jobbe med få silisiumkarbid bli å bli slitasjebelegg. (Foto: NTNU).

Men først til oppfinnelsen som ingen trodde var mulig, unntatt forskerne Fahmi Mubarok fra Indonesia og Nuria Espallargas fra Spania. Sistnevnte var den som alltid har ønsket å løse industriens velkjente problem med å få silisiumkarbid bli å bli slitasjebelegg. Da hun ble utnevnt til NTNUs yngste kvinnelige teknologiske professor noen gang, fikk hun anledning til å gjøre et forsøk sammen med stipendiat Mubarok, forteller Gisle Østereng.

Innen da hadde ingen klart å finne ut hvordan man kan sprøyte silisiumkarbid som slitasjebelegg på maskindeler. Å kunne termisk sprøyte det syntetiske stoffet, har nemlig lenge vært en ønskedrøm for industrien. En drøm som Espallargas og Mubarok nå ser ut til å gjøre til virkelighet.

Les mer om innovasjon: 

• Det spirer i Forskningsparken: Norske gründere på vei opp
• FundingPartner: Lar «folket» finansiere risikolån
• Abelia: – Norske politikere må satse tøffere

Verdens hardeste belegg

Seram Coatings AS har nemlig utviklet produktet ThermaSiC som vil gi verdens hardeste beskyttelsesbelegg mot slitasje og rust for biler, båter, fly, gassturbiner, rakettkomponenter og plattformer. Bedriften har lykkes med å gjøre det syntetiske stoffet silisiumkarbid om til pulver for såkalt termisk sprøyting - noe etablerte forskere altså inntil nylig mente var umulig. Silisiumkarbid et ett av de hardeste stoffene som finnes, i hardhetsgrad tett opp under diamant.

Under varmebehandling kan pulveret sprøytes på underlaget og vil gi betydelig lengre levetid, lavere vedlikeholdskostnader og konkurransefordeler. Teknologien kan for eksempel redusere vekten på en flymotor betraktelig. Det betyr at også flyets bensinforbruk kan reduseres kraftig. Det er altså snakk om enorme besparelser for industrien hvis firmaet skulle lykkes med storskalaproduksjon av «superpulveret».

Foto

PULVERREVOLUSJON? Pulveret ThermaSiC vil gi verdens hardeste beskyttelsesbelegg mot slitasje og rust for biler, båter, fly, gassturbiner, rakettkomponenter og plattformer, mener selskapet Seram Coatings. 

Banebrytende materialteknologi

Bedriften sitter med andre ord på en banebrytende materialteknologi for den globale industrien. Og en potensiell gullgruve som blir mer og mer sannsynlig. En milliardindustri kan være i emning. «Noe stort», som Østereng uttrykker det og som han alltid har hatt som mål. Den internasjonale interessen og etterspørselen for produktet er nemlig enorm.

Pulveret er allerede blitt testet på lab, og selskapet starter nå pilotprosjekter i flere industribransjer. Resultatene har så langt vært fra lovende til imponerende. Nye industrielle partnere er fortsatt velkomne for å samarbeide med Seram Coatings, understreker selskapets daglige leder.

Seram Coatings AS springer ut fra forskningsmiljøet i NTNU Trondheim, ble grunnlagt i desember 2014 og startet opp med økonomisk støtte fra Norges forskningsråd og Innovasjon Norge.

Tung investorstøtte og EU-midler

I februar 2016 gikk syv «tunge» næringslivs- og finansinvestorer inn med til sammen 20 millioner kroner, gjennom sine private investeringsselskaper: Sverre Skogen med bakgrunn fra Aker-konsernet, Svein Aaser (DnB og Telenor), Eivind Reiten (Norsk Hydro), Knut Brundtland og Jan Petter Collier (begge fra meglerhuset ABG Sundal Collier), Gunnar Frederik Selvaag (medeier i Selvaag Gruppen) og finansanalytiker Erik Langaker som har en spesiell interesse for å starte og/eller videreutvikle lovende selskaper.

At disse sju har gått inn i SeramCoatings AS, sier en god del om potensialet de ser i selskapet. Til sammen eier de rundt en tredjedel av teknologiselskapet. Fram til da var NTNU Technology Transfer Office (NTNU TTO), universitets kommersialiseringskontor, største eier.

Kort tid etter, i oktober samme år, kom den neste gladmeldingen. EU hadde bestemt seg for å «spytte inn» to millioner euro (da 18 millioner kroner), gjennom EU-kommisjonens program Horizon 2020. Det er svært sjeldent at norske utviklingsbedrifter får tildelt EU-millioner. Så begeistringen var deretter i Trondheims-bedriften.

Prisbelønnet selskap

Seram Coatings AS har sikret seg en rekke priser allerede. 2015 ble et år med prisdryss og voksende merittliste. I mars 2015 gikk selskapet til topps i konkurransen Technoport 2015. Premie: 250.000 kroner. I august samme året tok Seram Coatings AS hjem to priser under «Innovator 2015». Selskapet vant etablererstipendet på 500.000 kroner, mens Nuria Espallargas stakk av med «Ung innovasjonspris» og 200.000 kroner. Den gis hvert år til en kvinnelig forsker, gründer eller oppfinner.

Men ikke nok med det. I november 2015 vant de den såkalte «ACES Award for Academic Enterprise» i Barcelona. Den høyt hengende prisen deles ut til den beste bedriften fra et forskningsmiljø på et europeisk universitet. Konkurransen om å få den, er knallhard og betydningen deretter.

Pengepremie ble det ikke, men prisen kan bidra til å åpne dører hos potensielle storkunder og gjorde det lettere å innhente god finansiering til selskapet, mener Gisle Østereng.

Jeg har aldri funnet opp noe som helst. Jeg er entreprenør. Universitetet tar imot hundrevis av lovende ideer. Så hvorfor ikke jobbe med å få ideene opp og fram

ThermaSiC i pilotproduksjon

Seram Coatings leier for tiden lokaler på 400 kvadratmeter i Trondheim og har innredet dem som pilotskalafabrikk.  I mai i år var alt nødvendig utstyr på plass. Bedriften har nå elleve ansatte, hvorav åtte jobber videre med formelen til ThermaSiC. Slitasjebelegget testes på industrideler. Akkurat nå er bedriften i stand til å produsere 100 til 200 kilo av pulveret i måneden. Og mer skal det bli.

– At vi kommer til å lykkes med det, er jeg sikker på. Det er mer snakk om tid for å finne den rette formelen for masseproduksjon. Jeg tror at det skjer i løpet av neste år, mener den 35 år gamle trønderen, med base i Oslo og Forskningsparken på Blindern.

Han anslår at ThermaSiC kan produseres i stor skala fra 2019/2020 av. Da vil det forhåpentligvis være behov for et betydelig antall industriarbeidere. Med andre ord: det vil skapes en del arbeidsplasser. Og Østereng er veldig klar på at de skal være i Norge.

– Den internasjonale etterspørselen er virkelig enorm – hvis vi lykkes med produktet. Det er veldig mange som har spurt om det, men vi tar ikke imot bestillinger før ThermaSiC er klar for industriell produksjon, understreker Østereng.

At mannen er opptatt av industri og at den forblir på norske hender, er det liten tvil om.

– Vi er ikke finansiert for snarest mulig å selge til utlandet. Det er viktig å legge til rette for at fremtidsrettet industri forblir i Norge. Politikerne må være opptatt av at hele verdikjeden for entreprenørskap fungerer og at virksomheter forblir i landet. Det må være attraktivt å være samt å produsere i Norge, er trønderens tydelige beskjed til stortingspolitikerne.

Han peker på Norsk Titanium som bare ett eksempel på det motsatte. Selskapet som utviklet 3D-printere, fikk dekket bygging av sin fabrikk av State of New York i USA og forsvant for det meste ut av Norge.

Bitt av basillen

Østereng jobbet som konsulent for NTNU i Trondheim da han «kom borti» i de første forskningsresultatene for ThermaSiC i 2013, mens han var i pappaperm. Han så at det sto flinke oppfinnere bak, at det løste et kjent problem (i industrien), og at det hadde et bra potensial, forteller sivilingeniøren om Seram Coatings tilblivelse.

– Kunne det være noe for industrien? Men prosjektet var ikke klart.

Han tok tak i det da prosjektet ble mer modent og ble daglig leder for Seram Coatings AS. Med litt penger fra Norges Forskningsråd, og NTNU Technology Transfer som største eier, kunne Seram Coatings AS etableres. Siden desember 2014 har det vært fullt kjør. Utviklingen har gått fort og satsingen raskt økt i tyngde.

Østereng er veldig klar på sin rolle. Oppfinner er han ikke.

– Jeg har aldri funnet opp noe som helst. Jeg er entreprenør. Universitetet tar imot hundrevis av lovende ideer. Så hvorfor ikke jobbe med å få ideene opp og fram, spør 35-åringen retorisk.

– Her i Norge er vi ikke vant til entreprenørskap. Du må gjennom en del smertefulle prosesser, men så finnes det heldigvis noen som tar ansvar, sier Østereng og trekker fram Ferd-konsernet til Johan H. Andresen - et norsk, familieeid investeringsselskap med et omfattende engasjement innenfor sosialt entreprenørskap.

Gisle Østereng ble tidlig bitt av basillen som for ham heter «entreprenør». Da han studerte til sivilingeniør fra 2000 til 2005, ble han med i Start NTNU, studentorganisasjonen som jobber for at nyskaping og entreprenørskap skal bli en større del av det akademiske miljøet på NTNU. Start NTNU arrangerte en rekke kurs og konkurranser knyttet til entreprenørskap og inviterte mange vellykkede gründere til Trondheim.

Han selv fikk gode sommerjobber, blant annet i Telenor Venture hvor gründere sto i kø foran døren for å «selge inn» sine ideer og få økonomisk støtte for prosjekter. Og Østereng ble «tent» på entreprenørskap.

Ung, men erfaren entreprenør

Seram Coatings AS er ikke det første selskapet Gisle Østereng har vært med på å starte. Fra 2006 til 2008 ledet han NTNU-bedriften Secustream Technologies AS som utviklet teknologien for å stoppe piratkopiering, og som gjorde TV-boks-kort overflødige. Det var en oppfinnelse fra to ingeniører fra NTNU. Selskapet ble kjøpt av Telenor-eide Conax i 2008.

– Jeg lærte mye av salgsprosessen. Vi var nok ikke team- og eiermessig rigget for å bygge noe stort. Stort sett blir jo ting ikke realisert fordi de selges for tidlig. De selges ofte for billig, for så å bli en suksess for andre, er Østerengs korte oppsummering.

Det neste selskapet han var med på å starte i 2008, het Dynamic Rock Support. Det laget bolter som skulle sikre gruver og tunneler. Boltene var mer dynamiske enn de som fantes på markedet, tok ut energien fra fjellbevegelsene og forhindret ras. Oppfinneren heter Charlie Li.

– Vi hadde alt, men ikke plater og mutre. Og vi testet og testet og testet. En stor gruve var svært interessert i våre bolter, og i 2012 var vi kopiert på fire kontinenter, forteller sivilingeniøren om sine erfaringer med det som (også) kunne blitt et industrieventyr.

Kopiene feilet imidlertid og sørget for at norske Dynamic Rock Support fikk inn en bestilling verdt 20 millioner kroner. I kjølvannet av kopieringsforsøkene ble det rettssaker. Enden på «visa» ble salg av selskapet til den sveitsisk-finske gruvegiganten Normet Group Oy i 2013 – for 90 millioner kroner.

– De gjør det fortsatt bra med boltene, sier Østereng megetsigende.

Erfaringene han har gjort seg med disse to bedriftene, kommer garantert godt med. Og ga mersmak på forsøket til å bygge noe stort. Året etter, etter endt pappaperm, var det altså Seram Coatings som skulle bli hans neste industrisatsing.

Råd til gründere og entreprenører

Gisle Østereng har gjennom sin entreprenør-karriere alltid stått i lønnet arbeid, i motsetning til mange gründere og entreprenører som sier opp jobbene sine og lever av sparepengene.

– Fordelen ved å ha lønn, er at du slipper å være risikoavers, og at du må selge når pengene tar slutt. Ingen kan gå over lang tid uten inntekt. Da blir man ødelagt og mister motivasjonen til å gjøre det om igjen, er hans råd til blivende gründerspirer og entreprenører.

– Du trenger ikke bruke av sparepengene dine for å starte et selskap. Forskningsrådet og Innovasjon Norge med flere gir støtte til lovende prosjekter. Gå til universitetene, og finn ut hva som er de nye tingene. Det finnes massevis av ideer og muligheter som folk burde se på, oppfordrer Østereng og gir enda et godt råd:

– Mange vil lære av å bli med i en oppstartsbedrift. Du kan lære mye ved å være del av den klassiske startup-mentaliteten, få kjørt seg i pitche-konkurranser og foran investorer o og av å måtte løse en helt utrolig stor mengde av bredt sammensatte utfordringer underveis. Du får erfaringer som er verdt å ta med seg videre, sier sivilingeniøren, basert på egne erfaringer.

Mange skjær i sjøen

Men tilbake til Seram Coatings AS. Det gjenstår fortsatt mye arbeid på veien til en mulig internasjonal suksess i milliardklassen.

– Som sagt, det kan bli stort, men det er også mye som fortsatt kan gå galt, minner den sindige trønderen om og peker på uventede hendelser, tøff konkurranse, industrispionasje, kopiering, patentkonflikter og rettssaker som mulige scenarier.

– Vi kommer til å bli kopiert hvis vi lykkes og må være forberedt på det. Men så har vi heldigvis et produkt som er veldig vanskelig å kopiere, avslutter Seram Coatings daglige leder.

Så inntil videre holder han kortene – og formelen for ThermaSiC – tett inntil brystet.