Rekordstøtte fra EU til norsk forskning
Norske bedrifter, offentlige virksomheter og forskningsmiljøer har nå hentet ut rundt 4,6 milliarder kroner fra EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020.
Det bekrefter Norges Forskningsråd i en pressemelding.
Beløpet tilsvarer en markant bedring fra forrige måling, og utgjør 1,91 prosent av forskningsbudsjettet til EU-prosjektet – mot 1,81 i juni. Regjeringen har en uttalt målsetning om å hente ut en andel på to prosent.
– Målrettet jobbing over lang tid gir resultater. Regjeringens ambisjon er at vi skal nå en returandel på 2,0 prosent, og vi ligger tett opp til det målet. Spesielt gledelig er at det er flere aktører som har lykkes med store søknader. Det er bare å gratulere, sier vikarierende kunnskapsminister Henrik Asheim i pressemeldingen.
Han og resten av regjeringen sto forøvrig for den første realnedgangen i bevilgninger til forskning på mange år i deres forslag til statsbudsjett, som ble lagt frem 12. oktober. Etter flere år med realvekst kommer det i 2018 en realnedgang til forskning på om lag 600 millioner kroner. Dermed blir de samlede offentlige FoU-bevilgningene på 35,4 milliarder kroner. Tross realnedgang i forskningsbudsjettet, når regjeringen fortsatt sitt mål om én prosent av BNP innen 2018.
Direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, forteller at de har intensivert arbeidet med å mobilisere norske aktører til EU ytterligere de siste årene, for å få mer igjen gjennom EU-samarbeidet.
– Forskningsrådet jobber sammen med aktørene for å få fram sterke søknader. Vi ser særlig at vi det siste halvåret har fått til et løft innenfor EUs helseforskningssatsing. Det er vi veldig glade for, sier forskningssjefen.
Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning inneholder en opptrappingsplan for stimuleringstiltak for norsk deltakelse i Horisont 2020. Det er også lagt frem en egen strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU. Målsetningen er særlig å øke gjennomslaget i det europeiske forskningsrådet, ERC.
– Den nyeste målingen viser at vi er på riktig vei. Instituttsektoren er allerede konkurransedyktig i EU-systemet, men det er likevel potensial for å bli enda bedre. Da må vi sørge for at kvaliteten på innsendte søknader blir forbedret, antall søknader med norsk deltakelse går opp, og at nye søkere mobiliseres til å delta i EU-prosjekter, sier vikarierende kunnskapsminister Asheim.