– Politikerne bakker ut når det kommer til konkret handling

I et blogginnlegg sist uke sammenlignet Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia – NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter – regjeringens tiltak for omstilling med teaterstykket «Mens vi venter på Godot».

I Samuel Becketts kjente stykke venter alle på Godot. De vet at han skal komme, men han kommer ikke i kveld.

På samme måte har regjeringen snakket om «omstilling» i årevis og hevdet «at omstillingen skjer nå».

– Men når det gjelder prioriteringer og tiltak som er nødvendig for at vi faktisk skal klare å omstille, så venter vi fortsatt.

– Jeg er bekymret for at Godot ikke kommer, sier Håkon Haugli til Dagens Perspektiv.  

Det er en stor utfordring for dagens politikere at de tidligere ikke har vært nødt til å gjøre de vanskelige og tunge prioriteringene

Vet hva som kommer

Foto

VENTER: – Når det gjelder prioriteringer og tiltak som er nødvendig for at vi faktisk skal klare å omstille, så venter vi fortsatt på regjeringen, sier Abelia-direktør Håkon Haugli. (Foto: Esben Johansen).

Regjeringen vet hva som trengs og har ved flere anledninger beskrevet hva fremtiden vil føre med seg. Men den følger ikke opp med konkret politikk, ifølge Haugli.

Poenget er ifølge Abelia-sjefen at vi skal utvikle et helt nytt næringsliv som må være best, og ikke billigst. Lønns- og kostnadsnivået i Norge gjør at vi aldri kan konkurrere på pris.

I tillegg må vi sørge for å opprettholde bærekraften i velferdsstaten.

– Vi har fått servert det store bildet gjennom både Perspektivmeldingen og fra Produktivitetskommisjonen. Men det synes ikke gjennom disponeringene i statsbudsjettet, sier Haugli, som mener begrepet «omstilling» ikke lenger har noe tydelig innhold.

– Begrepet «omstilling» er blitt litt oppbrukt. Det virker som om det handler «om noen andre». Man er ikke enige om innholdet i begrepet.

De snakker stort sett i overskrifter, men bakker ut når det kommer til konkret handling

Flere må dele skyld

Håkon Haugli vil imidlertid ikke skylde på regjeringen alene. Heller ikke opposisjonen har imponert nevneverdig når det kommer til politikk for omstilling.

– De snakker stort sett i overskrifter, men bakker ut når det kommer til konkret handling. Det gjelder jevnt over for de fleste partiene, sier han.

– Det er en stor utfordring for dagens politikere at de tidligere ikke har vært nødt til å gjøre de vanskelige og tunge prioriteringene. Derfor kvier de seg nå, selv om de vet at de snart må foreta seg noe.

– Goder som er etablert, er det svært vanskelig å endre i Norge, mener Haugli.

Kontantstøtten er et eksempel han trekker fram. Det er egentlig flertall mot ordningen i Stortinget, og en lang rekke eksperter mener den er til hinder for integrering og likestilling. Like vel finnes den fortsatt.

– Bakteppet er alvorlig. Og de grepene som tas nå, legger grunnlaget for om Norge som nasjon kommer igjennom den omstillingen vi står overfor.

– Politikerne må tenke nytt. De må prioritere. Og ikke kvie seg for å ta grep og sette ny rekord i oljepengebruk ved hvert statsbudsjett.

Opsjons-frustrasjon

Håkon Haugli og Abelia er ikke de eneste som er skuffet over regjeringens omstillings-innsats.

Gründerbedrifter og IKT-organisasjoner mener i kor at regjeringens innsats for å legge til rette for omstilling og nye teknologibedrifter er mildt sagt puslete.

«Misforstått», «idiotisk», «overraskende», «puslete» og «tullete»

IKT Norge-sjef Heidi Arnesen Austlid skriver i Dagens Perspektiv at listen over regjeringens manglende satsing på omstilling og digitalisering i statsbudsjettet er «overraskende lang, og lengre enn antatt».

Den saken i statsbudsjettet som skaper mest frustrasjon, er regjeringens forslag til ny opsjonsbeskatning.

Årsaken til ønsket om bedre opsjonsregler er at oppstartsbedrifter da får et middel for å lokke til seg kompetanse. Vanligvis kan ikke gründerbedrifter og oppstarts-selskaper klare å konkurrere med høye lønninger. Opsjoner, som gir adgang til eierandeler i bedriften, er derfor noe «oppstartsbransjen» ønsker seg. Men beskatningen og reglementet har hittil hindret dette som en reell mulighet.  

Derfor var forventningene høye, etter at regjeringen i valgkampen varslet endringer i opsjonsreglementet. Forventningene ble absolutt ikke innfridd, hvis vi skal legge reaksjonene fra gründermiljøet til grunn.  

Nettstedet Shifter har snakket med et knippe profilerte gründere, og sammenfatter den samtalen på følgende vis:

Landets mest profilerte start-ups kan trolig bare glemme å bruke opsjoner for å rekruttere kloke hoder, og kaller forslaget fra regjeringen «misforstått», «idiotisk», «overraskende», «puslete» og «tullete».

Et lite skritt

De nye reglene har alt for mange begrensninger, mener både IKT Norge og Abelia:

«Summen av disse begrensningsreglene innebærer en enorm administrativ byrde for oppstartsselskapene og deres ansatte. Det vil i seg selv avskrekke selskapene fra å ta ordningen i bruk», skriver Austlid.  

Nåløyet for ordningen er imidlertid så lite at effekten blir helt marginal, er konklusjonen fra Håkon Haugli. I sitt blogginnlegg sist uke skrev han:

«Regjeringens forslag til statsbudsjett er tydelig på behovet for omstilling, men lite konkret på de store tiltakene som skal sørge for den».

– Vi er glade for at lettelser rundt opsjonsbeskatningen faktisk kommer. Det er et skritt i riktig retning. Men innretningen er alt for svak, sier Haugli til Dagens Perspektiv.

– Det er like vel viktig å få dette på plass nå, slik at vi kan arbeide for å styrke ordningen etter hvert, sier Abelia-direktøren.