Slik blir den nye svømmehallen når den står ferdig.
Arkitektgruppen KHR PKA/RAMBØLL.
Pionerprosjekt for kronisk syke barn og unge på Vestlandet
Store glassfasader slipper mye lys inn i senteret. De moderne lokalene ligner ikke mye på et tradisjonelt sykehus. I de felles oppholdsrommene står fargerike møbler samlet og inviterer til samtaler, sosialisering og normalisering av egen hverdag.
Energisenteret er et pionerprosjekt, både i nasjonal og internasjonal sammenheng.
— Dette blir en ny måte å tilnærme seg barn og unge på, sier leder for Energisenteret, Toril Vedeler.
Jeg er en fasilitator, jeg har bygget broer mellom de forskjellige aktørene. Jeg passer på at det ikke stopper opp
Ekspertene kommer til barnet
Her vil spesialistene komme barnet i møte for å vurdere det samlete sykdomsbildet. Slik skal de få både utredning, behandling, opphold, skolegang og aktivitetstilbud på samme sted. Og aktiviteten står i fokus. Målet er å skape et sted hvor kronisk fysisk og psykisk syke barn og unge skal oppleve mestring med fokus på fysisk aktivitet, kosthold og helse.
Det at senteret legger til rette for at ekspertene skal komme til barnet, og ikke omvendt, åpner for et tettere samarbeid på tvers av faggrupper og miljøer. Tverrfaglige team vil gi pasientene en mulighet de ellers ikke ville fått. Senteret vil fungere som et kompetansesenter som alle avdelingene og enhetene på Haukeland kan benytte. Her er det ingen som har fast kontorplass.
Energisenteret vil med sine 5800 kvadratmeter i tillegg til idrettshallen romme et 25 meter langt svømmebasseng, et terapibasseng, trenings- og behandlingsrom, og spesiallaboratorier for testing av hjerte-, lunge- og gangfunksjon.
Alle barn som sliter med kronisk sykdom skal møtes og sammen bryte barrierer.
— Det som er paradigmeskiftet er at vi prøver å samle behandling av både psykisk syke og somatisk syke, vi prøver å rive ned den muren som finnes i dag, sier Vedeler, som er utdannet sykepleier med en master i strategisk ledelse.
Hun har fått oppdraget med å realisere det som begynte som en liten ide og vokste til en stor drøm.
— Jeg er en fasilitator, jeg har bygget broer mellom de forskjellige aktørene. Jeg passer på at det ikke stopper opp, at vi utvikler oss, utnytter ressursene slik de er tiltenkt. Jeg skal få dette stedet til å blomstre, sier hun.
Livlig og fargerikt energisenter Foto: Aasa Christine Stoltz
Energisenteret er en del av det nye Barne- og ungdomssjukehuset ved Haukeland universitetssjukehus, et prosjekt som skal samle all behandling av fødende, barn og unge, både innen psykiatri og somatikk, på samme sted. Føde- og barselavdelingen ved Kvinneklinikken skal også inn i samme lokaler som avdelingen for nyfødte. Slik blir det nye Barne- og ungdomssjukehuset, som skal stå ferdig i årsskiftet 2022/2023, det mest komplette sykehuset i Norge for barn, unge og fødende.
Barn, unge, fødende og deres familier får én vei inn i spesialisthelsetjenesten og vil motta et helhetlig, tilpasset og sammenhengende tilbud, fra før fødselen, gjennom sped- og småbarnsalder, i ungdomsårene og frem til ung voksen alder.
— Vi vet hvor viktige de første årene i et menneskes liv er. Derfor har vi prioritert å satse store ressurser på barn og unge. Greier vi å gi de minste pasientene vår god hjelp tidlig, kan vi bidra til mindre behov for helsetjenester senere i livet. Altså bedre for den enkelte pasient og bedre for samfunnet, sier administrerende direktør ved Helse Bergen, Eivind Hansen.
Forebygging og ansvar
I dag brukes det meste av pengene til behandling av pasienter. Det nye senteret skal i større grad tenke forebygging. Her kommer fysisk helse inn, både for barn som har en hjertesykdom eller lungesykdom, men også for dem som sliter med psykiske lidelser. Og i forebygging ligger også ansvarliggjøring av pasientene.
— Her er fokuset at også om du får en kronisk lidelse, må du være med og ta ansvar for egen helse. Om man ikke er med å ta ansvar, kan vi behandle oss i hjel, da kommer vi aldri i mål, sier Vedeler.
Helse Bergen ønsker at senteret skal yre av liv og aktivitet syv dager i uken. Derfor vil de på ettermiddags- og kveldstid leie ut restkapasitet både i idrettshallen og bassenget til kommunen, idrettsgrupper og interesseorganisasjoner som ønsker å tilby tilrettelagt fysisk aktivitet.
Ved Energisenterets ganglaboratorium for barn som har problemer med gange av ulike årsaker jobber to fysioterapeuter foran en skjerm som viser 3D figurer av en pasient. De forklarer at det er kraftplater i gulvet som måler ulike parametere og kamera som tar bilder fra flere retninger. Slik kan de undersøke hvor blokkeringene ligger eller hvor belastningene er og dermed vurdere hvilke hjelpemidler som bør brukes, om operasjon er nødvendig eller hvor eventuelle proteser kan festes. Kort sagt gi pasienten de rette hjelpemidlene.
— Hvis det gjør at du ikke blir avhengig av rullestol eller annen hjelp, har det stor konsekvens ikke bare for barnets fremtid, men også for samfunnet. Kan man hjelpe en person til å komme seg ut i yrkeslivet, er det mange millioner å spare samfunnet, påpeker Vedeler.
Sittekroker må man ha. Foto: Aasa Christine Stoltz
Psykisk helse og fysisk aktivitet
Psykiatri har vært ett av de store satsningsområdene for Haukland de seneste årene og et av målene om å redusere stigma rundt psykisk sykdom er viktig for å møte disse pasientene må riktig måte. Barn og unge med psykiske lidelser har spesielt vansker med å opprettholde Helsedirektoratets anbefalinger for fysisk helse. På grunn av dårlig fysisk helse og en ofte uheldig livsstil, har de kortere forventet levetid og økt risiko for livsstilssykdommer i tillegg til den underliggende psykiske tilstanden.
Til tross for at det lenge har vært vitenskapelig godt dokumentert at fysisk aktivitet har positive effekter på psykiske lidelser, har ikke helsetjenesten benyttet trening som et ledd i behandlingen av psykiske plager godt nok.
Energisenteret vil ta tak i denne utfordringen. Her møtes psykisk og somatisk syke på lik måte.
— Psykisk helse har virkelig tatt innover seg dette paradigmeskiftet, sier Vedeler.
Vedeler forklarer at om et barn eksempelvis har angst for noe som gjør at vedkommende ikke tør å gå inn i en gymsal, er fokuset her på å gjøre dem i stand til det eller finne en annen fysisk aktivitet.
— Vi må ha disse brillene på og ikke bare gi dem tabletter. Vi må tenke ”hva kan de bruke seg selv til? oppsummerer Vedeler.
Samarbeid og allianser
Energisenteret har adoptert tankegangen om at deres arbeid ikke er ferdig den dagen pasientene forlater sykehuset. Da er det viktig at lokalmiljøet tar imot barnet. De jobber derfor med å legge til rette for et bedre samarbeid med lokalidretten, skoler og kommunen slik at barna som kommer hjem skal fungere også i hverdagen.
— Det hjelper ikke med et opphold i en boble, så drar du hjem og så er fallhøyden ti ganger høyere. Vi må bygge samarbeid og allianser til fordel for pasienten, sier Vedeler.
Her vil kursing av trenere i idretten som har lyst til å lære om tilrettelegging av idretter for barn med spesielle behov også stå i fokus. Trenere i frivilligheten skoleres sammen med idretten i Hordaland. Leger og psykologer vil eksempelvis undervise om hvilke mekanismer man bør bruke for å trene barn med ADHD, sier Vedeler.
— Den viktigste jobben er å klare å tenke utenfor boksen. Passe på at andre er i stand til å ta vare på dem når pasientene kommer ut, sier hun.
En liten ide blir stor
Ideen til energisenteret ble skapt av lungelegen Thomas Halvorsen og hjertelegen Gottfried Greve. De to behandlet kronisk syke barn, de som ikke ble friske, de som i tilfeller ikke levde opp. Mange barn og unge med hjertesykdom blir inaktive, sliter med overvekt og høyt blodtrykk, flere utvikler andre livsstilssykdommer når de blir eldre.
Da de to legene hørte det skulle bygges et nytt barne- og ungdomssykehus, spurte de om det kunne bygges en liten gymsal til å stimulere barna til fysisk aktivitet. Daværende direktør Egil Haugland tente på ideen og tankegangen om å involvere barna i egen helse. Ideen om hvor stimulerende det vil være for et sykt barn å komme til et slik sted, en plass som ikke ser ut som et tradisjonelt sykehus, var også appellerende. Stener Kvinsland, som overtok sjefsstolen i 2006, videreførte arbeidet med stor iver.
Treningshallen er stor og luftig. Foto: Aasa Christine Stoltz
Plutselig hadde ambisjonene fått hår
Mesteparten av de 100 millionene det har kostet å bygge, kommer fra Bergens største giver, investoren og milliardæren Trond Mohn. Han har donert 70 millioner kroner til Energisenteret. Hjertefondet har også spilt en viktig rolle i å få satsingen opp og stå. Ellers dreier det seg om gaver fra privatpersoner, fond og bedrifter.
En enorm byggeplass
Energisenteret er en del av et ambisiøst byggeprosjekt i regi av Helse Bergen hvor det skal bygges for vel 10 milliarder kroner frem til 2022 for å legge til rette for bedre og mer moderne helsetjenester. Barne- og ungdomssjukehuset har vært under planlegging siden slutten av 1990-tallet og dagens byggeaktivitet på sykehusområdet er den største siden sentralblokka ble ferdigstilt i 1983.
De siste årene har sykehuset fått nye lokaler for ruspasienter og pasienter innenfor psykisk helsevern, en satsning på svake grupper som ifølge administrerende direktør Eivind Hansen ikke har fått den oppmerksomheten de har hatt behov for tidligere. Det aller største byggeprosjektet er det nye Barne- og ungdomssjukehuset, med samlede investeringskostnader på fem milliarder kroner og en flate på 80 000 m2 som skal stå ferdig ved årsskiftet 2022/2023. Første byggetrinn på vel 30 000 m2 ble ferdigstilt tidlig i 2017.
Greier vi å gi de minste pasientene våre god hjelp tidlig, kan vi bidra til mindre behov for helsetjenester senere i livet
Klinikk på tvers
Altfor mange barn går i dag en runddans i helsevesenet. Inn og ut dørene fra spesialist til spesialist. Målet er et senter hvor foreldrene kan overlate utredningen til helsevesenet som kan være pådriverne for dem.
— Drømmen i Energisenteret er klinikk på tvers, sier Vedeler.
Hun utdyper og sier arbeidet med tverrfaglig team som møter barnet er en prosess som tar tid. Arbeidet er i gang, men ikke i mål.
— Vi er på en skala fra 1 til 10. 10 er når barn med sammensatte problemstillinger kan bli henvist fra fastlege selv om de ikke er sikker på hvilke spesialist de skal til, hvor et team tar imot barnet og familien og loser dem gjennom systemet til rett diagnose med påfølgende behandling. Nå er vi på nummer 3 på skalaen, sier Vedeler.
