Finansbyråd Robert Steen (Ap) i Oslo kommune sammen med «Tim» (11) under Difis digitaliseringskonferanse.
Camilla Skjær Brugrand.
– Oslo kommune har blitt en melkeku for IKT-sektoren
Under Difis digitalkonferanse pekte direktør for Kongsberg Digital, Hege Skryseth på at globaliseringen gjør den digitale konkurransen til et VM og ikke et NM.
Mer fra konferansen:
Det var Finansbyråd Robert Steen (Ap) i Oslo kommune helt enig med. Men hvilket VM er det Norge skal delta i?
– Dette dreier seg ikke om teknologi, men om transformasjon. Konsekvensen av at Norge ikke forbereder seg på dette VM-et er at en amerikansk eller kinesisk plattform vil sette standarden for resten av verden. Da mister vi kontroll over velferdstjenestene våre som igjen er grunnlaget for den norske modellen, sier Steen.
Sjekk ut videoen lengre nede i saken av hvordan byråden ser for seg fremtidens digitale utopi!
Globale aktører tar over
For at offentlig sektor skal ha relevans og en fremtid, må de være relevante for innbyggerne. Finansbyråden peker på at det er en stor risiko for at avstanden mellom opplevelsen av møte med offentlig sektor og hverdagen innbyggerne lever i blir for stor.
– Selv om mange av offentlige velferdstjenester er lovbestemt, er det ikke vanskelig å tegne et bilde av hvordan majoriteten av dagens velferdstjenester kan overtas av globale, digitale operatører uten at dette er politisk behandlet. På en del områder skjer det allerede i dag, sier Steen og viser til framtidsscenarioer:
- Den dagen sensorteknologi forebygger og beskriver sykdomsbehandling bedre enn fastlegen, vil folk bytte ut fastlegen.
- Den dagen Facebook leverer kvalitativt bedre innhold enn grunnskolen i forhold til å forberede våre barn på framtiden, vil foreldrene begynne å plukke ut barna fra grunnskolen.
- Den dagen smartteknologi og førerløse biler frakter oss dit vi skal når vi trenger det, vil ikke folk forholde seg til offentlig kollektivtransport.
– Den dagen vil man også begynne å stille seg spørsmål ved om grunnlaget for finansieringen av velferdssamfunnet slik vi kjenner den i dag er korrekt. Da har vi begynt reisen bort fra tanken om samfunnet med små forskjeller og store muligheter for alle, eller det vi kjenner som den norske modellen, sier Steen.
Steens observasjoner om Oslo kommune:
- Vi jobber fragmentert. Vi har ikke noe overordnet strategi for den digitale transformasjonen. Alt som kan digitaliseres, skal digitaliseres, kan kanskje være det nærmeste vi kommer en overordnet strategi.
- Vi jobber tilfeldig. Digitaliseringen har skjedd i de delene av kommunen hvor det har sittet noen med en ide eller med en spesiell kompetanse.
- Vi jobber produksjonsorientert. Digitaliseringen tar sitt utgangspunkt i eksisterende prosesser og strukturer, ikke i innbyggerne.
- Vi jobber sektorstyrt. Den enkelte sektor har full frihet til å digitalisere eller ikke digitalisere som de ser best.
- Vi jobber dyrt. Pengene brukes på det gamle. I Oslo kommune går 92 prosent av alle driftskostnadene våre på IKT området til å drifte gamle eksisterende systemer og kun 8 prosent til nye.
- Vi jobber dyrt. De digitale prosjektene gir dårlig effekt og skaper stor risiko. I Oslo har vi 315 ulike fagsystemer som på mange områder gjør mye av det samme og som støttes og vedlikeholdes av en variabel leverandørindustri, blant noen veldig, veldig små miljøer.
- Vi jobber dyrt. Vi tar ikke ut gevinster ved digitaliseringen, verken i produktivitet eller i vesentlig opplevd merverdi for innbyggerne. Digitaliseringen blir dermed en merkostnad og lite annet.
Galt VM
Oslo kommune bruker årlig 1,5 milliarder på IKT. Ifølge Steen brukes pengene veldig fragmentert, tilfeldig, mye på overlappende oppgaver og lite effektivt.
– Dette er ikke offentlig sektor tjent med. Det er det leverandørindustrien som er tjent med. Årsaken til det, tror jeg, er at vi trener til galt VM. Verken vi som sitter i politisk ledelse eller administrativ ledelse har hatt stor nok forståelse for den transformasjonen som digital teknologi kommer til å frembringe, sier Steen.
Det vi i stor utstrekning har oppnådd, er at vi har skapt verdens dyreste ku
Både Oslo kommune og flere virksomheter har bare forberedt seg på digitaliseringsbiten, ikke på transformasjonsdelen. Digital betyr noe som bruker sifre, særlig binære sifre. Transformasjon betyr omforming.
– Det første ordet er vanskelig å forstå. Det andre syns jeg er enklere. Men av en eller annen merkelig grunn, så er det ordet digital de fleste har festet seg ved, sier Steen.
I Oslo har man i lang tid jobbet med å digitalisere de offentlige tjenestene, altså, løse eksisterende oppgaver ved å bruke sifre, gjerne binære sifre.
– Det vi i stor utstrekning har oppnådd, er at vi har skapt verdens dyreste melkeku, konkluderer Steen.
Klassiske fellen
Steen understreker at det jobber mange dyktige og dedikerte folk i Oslo kommune. Men innrømmer at toppolitikerne, som han selv, ikke har hatt dyp nok innsikt i hva den digitale transformasjonen vil innebære.
Dermed har de heller ikke krevd at toppadministrasjonen skal begynne å jobbe på andre måter.
– Slik har Oslo kommune blitt en veldig dyr melkeku for IKT-sektoren. Oslo kommune har gått i den klassiske fellen. Vi har trodd at vi skal digitalisere eksisterende prosesser, altså, bare fokusert på digitalisering og ingen transformasjon. Årsaken til dette er selvfølgelig at det ikke har gått opp for oss, verken for politikere eller administrasjonen, at vi må utfordre måten vi jobber på.
– For det er det ny teknologi gjør oss i stand til, sier Steen.
Tim (11) har klare forventinger om hva han forventer av fremtidens Oslo:
Kilde: Oslo kommune
– Det er her vi må være for å få være med i VM, sier Steen og viser til videoen.
Forandre kulturen
Historien om Tim er et bilde av hvordan offentlige tjenester må bli for å matche denne utviklingen som skjer ellers i samfunnet. Men hvordan kommer vi dit?
– All teknologien eksisterer allerede. Vi må bare forandre kulturen og strukturen i offentlig sektor. Vi må utvikle en kultur som gir større utstrekning og aksepterer at vi prøver og feiler. Dette utfordrer den tradisjonelle politikerkulturen og posisjonsspillet hvor vi hele tiden prøver å forklare hvor dumme de andre er. Vi må bli flinkere til å heie på hverandre, også når vi gjør feil, sier Steen.
Han ønsker å utvikle en kultur hvor politikerne tar innbyggernes utgangspunkt når vi digitaliserer morgendagens offentlige tjenester i stedet for vårt eget produksjonsfokus.
Vi må utvikle en kultur som gir større utstrekning og aksepterer at vi prøver og feiler
– Jeg tror vi fokuserer på gevinstrealisering for tidlig. I stedet må vi fokusere på å lage de gode produktene hvor tjenester kommer først og gevinstrealisering kommer deretter, sier Steen.
Dette vil kreve en annen kompetanse hos de som jobber i offentlig sektor og hos politikerne. Kommunen må både forstå innbyggerens perspektiv og teknologien for å forstå hvordan de skal betjene dem i fremtiden.
– Her tror jeg kommunene er nærmere ved å forstå innbyggernes perspektiv enn det staten er. Vi må lage gode løsninger der innbyggerne får lov til å spille en rolle og hvor staten legger forutsetningene til rette for at vi skal kunne gå foran. Unge vil ikke akseptere eller forholde seg til de etablerte sektorene og forskjellige ansvarsområder. Dette kommer mest sannsynlig til å kreve nye organisasjonsformer og ledere som både jobber innenfor egen sektor og på tvers av hele det offentlige systemet, sier Steen.
