– Miljøutfordringene kjenner ingen landegrenser, sier Klime- og miljøminister Vidar Helgesen.
Foto
Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Ny rapport etterlyser økt kunnskap om miljø

Publisert: 21. april 2017 kl 08.34
Oppdatert: 21. april 2017 kl 08.34

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Forskningsrådet laget rapporten Miljømessig bærekraft – Forskningsrådets virkemidler. Sentrale forskningsutfordringer.

– Miljøutfordringene kjenner ingen landegrenser. Mer kunnskap og nye løsninger for klima og miljø er helt avgjørende for å løse de store samfunnsutfordringene og for å lykkes med grønn konkurransekraft, sier Klima- og miljøminister Vidar Helgesen i en pressemelding fra Forskningsrådet.

Nødvendig for grønn samfunnsomstilling

Rapporten peker på at en samfunnsutvikling som tar vare på klimaet og miljøet må bygge på kunnskap i bred forstand. Grønn omstilling er ikke mulig uten en bærekraftig bruk av naturen.

– Store samfunnsendringer og næringsutvikling må i større grad sees i sammenheng med miljøutfordringene, sier Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen.

Han forteller at rapporten viser at kunnskap om miljøet, både tilstand og endring, blir stadig viktigere for å forstå og ta rette beslutninger.

Må styrke den målrettede miljøforskninigen

Saken fortsetter under annonsen

– Det er behov for en betydelig styrking av den målrettede miljøforskningen, sier Røttingen. Det dreier seg først og fremst om forsking på naturmangfold og forurensninger, men også det at miljøforskning blir en tydeligere faktor i forskning for samfunns- og næringsutvikling generelt.

Røttingen mener den grønne omstillingen vi står foran med de utfordringer – og muligheter – den representerer, gjør det helt nødvendig med vekst til miljørettet forskning for å tette sentrale kunnskapshull.
– Vi vet dessuten at forskningsmiljøene har kapasitet til å øke innsastsen og levere relevant miljøkunnskap av høy kvalitet, det har en kartlegging gjort av NIFU vist, sier Røttingen.

Definisjon av miljømessig bærekraft

Miljømessig bærekraft innebærer at summen av menneskelige påvirkninger ikke forringer økosystemenes tilstand og evne til å levere økosystemtjenester, og heller ikke forringer miljøets betydning for helse og livskvalitet – på en slik måte at dagens og kommende generasjoner får dekket sine behov.