GJENBRUK FRA HAVET: Adm. dir. Øistein Aleksandersen i Nofir og hans folk forsøker å bidra til å redusere noe av havets enorme plastberg.
Arnt Pedersen.
Norsk selskap rydder havet
Det produseres mer enn 300 millioner tonn plast i verden hvert år. Kun 14 prosent av denne plasten resirkuleres, resten «forsvinner». Mye av det på sjøen. Årlig dumpes det 8 millioner tonn plast i havet. Mye kommer fra fiskeindustrien, i form av garnrester og tau.
I Bodø finnes det en bedrift som gjør noe med problemet.
Nofir (Norsk Fiskeriretur AS) har blitt trukket frem av Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner som er imponert over bedriften som resirkulerer maritimt søppel.
– Jeg kan allerede nå konkludere med at vi har behov for bedrifter som Nofir som gjør pionérarbeide, sa han på Opplystkonferansen i mai i år, Salten-regionens egen næringskonferanse.
Plasthavet
GARN: Fiskerne på Malta synes det er vanskelig å kvitte seg med ødelagte garn. (Foto: Tove Andersson).
Myndigheter både i Europa og i Norge har i de seneste årene fått øynene opp for det enorme miljøproblemet plasten i havet forårsaker, og i dag ønsker man å ta opprydning av plast og maritimt søppel på alvor. Det handler om resirkulering fra havet. I 2012 be Nofir det første norske firmaet som mottok midler fra Eco Innovation (EUfir) som er det europeiske systemet for innsamling og resirkulering av maritimt utstyr. Senere har de mottatt flere priser og nominasjoner for sitt innovative .
Norsk Fiskeriretur AS samler inn kassert fiskeri- og oppdrettsredskap for materialgjenvinning langs hele Norges kyst, noe som har vekket oppmerksomhet i andre land der Bødø-bedriften har igangsatt nye prosjekter.
– Over 17 tonn plast, mer enn 8000 fiskenett, er allerede fisket opp langs den maltesiske kysten, forteller administrerende direktør Øistein Aleksandersen i Nofir AS.
Nofir har vært involvert i opprydning både av den tyrkiske og den maltesiske kysten.
Jeg kan allerede nå konkludere med at vi har behov for bedrifter som Nofir som gjør pionérarbeide
20 millioner tonn plast ender opp i sjøen og forårsaker dødsfall blant 100.000 dyr ifølge UNEP og fokuset til det norske firmaet er resirkulering.
– Vi begynte vi å samle inn materialer på Malta. Den første containeren kom fra Malta i april i fjor. Vår målsetning er å samle det inn før det ender på havet. Vi antar vi kan samle inn rundt 100 tonn årlig fra Malta, sier Øistein Aleksandersen.
Tøff start
Nofir AS ble etablert i 2008 for å samle inn kassert fiskeri og oppdrettsutstyr. Det ble innvilget støtte fra EU i 2012 via Eco innovation.
– Vi eksperimenterte i begynnelsen, transporterte mye utstyr fra Bodø og Lofoten, leide en kran og fire store containere for å hente opp plast som siden ble resirkulert i India. Hver container kostet 25.000 kroner og vi fikk ikke lønnsomhet.
Nofir søkte da om midler gjennom Skattefunn, Innovasjon Norge samt Fiskeri og Havbruksnæringens forskningsfond.
– Det vi samler inn må dekke kostnadene vi har ved å samle inn, forteller Aleksandersen, som er avhengige at det er mengder nok til å fylle opp en hel container. Ellers blir kostnaden for stor.
Dystre spådommer
Men det burde være nok å ta av. En rapport fra WWF sier at innen 2050 vil sjøen ha flere plastgjenstander enn fisk.
Fiskerne som sitter og reparerer garnet synes det er vanskelig å bli kvitt ødelagte garn på en ordentlig måte.
Nofirs prosjekt resirkulerer ved å skape nye produkter som tepper, møbler og klær.
Nofir har nådd det første målet – å skape et resirkulasjonsprosjekt, samt å finne løsninger for alt materiale som plukkes opp i sjøen. For dette arbeidet mottok de Fiskeridirektoratets Miljøpris i 2014.
«Dette er et svært godt miljøtiltak, som også skaper arbeidsplasser både her i landet og i land med høy arbeidsledighet. Det er et godt eksempel på en såkalt «vinn–vinn situasjon»: Næringene blir kvitt et problem og problemet blir til nye produkt», sa fiskeridirektør Liv Holmefjord da prisen ble delt ut.
De har også mottatt miljøprisen «Gullklypa» fordi selskapet tilbyr en helhetlig returordning for avfallshåndtering. Selskapet tenker langsiktig og søker å finne lønnsomme løsninger også for de materialene det per i dag ikke finnes gjenvinningsmuligheter for.
Det neste målet er å utvide til flere land.
