Norsk idé utløste EU-prosjekt

EU har støttet mange prosjekter for å hindre sykdom som følger med maten, men de har primært vært rettet mot industrien. Nå settes forbrukeren i sentrum. 31 partnere i 14 land med Nofima som koordinator skal kartlegge matlagingsvanene hjemme hos folk. Prosjektet skal munne ut i praktiske råd til markedsaktører, myndigheter og forskningsmiljøer om hvordan de kan hjelpe forbrukerne å redusere risiko, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

Grunnlaget for EU-prosjektet ble lagt i et norsk prosjekt der Nofima og SIFO samarbeidet om forbrukere og mattrygghet med støtte fra Forskningsrådet. Nofima så mulighetene for et europeisk prosjekt og spilte inn ideen til sine nettverk og til EU-kommisjonen, og de snakket om forskningsbehovet i ulike europeiske fora. Et år senere kom en utlysning som passet veldig godt for Nofima.

Da utlysningen kom, satt Nofima og SIFO opp et tverrfaglig team og sikret seg viktige partnere på et tidlig tidspunkt

– I utlysningene har EU klare forventninger til hva søkerne skal oppnå. Vi var derfor veldig nøye med å forstå hva kommisjonen var ute etter og brukte masse tid på å plukke fra hverandre utlysningsteksten og lage et konsept som passet med den, sier seniorforsker Solveig Langsrud i Nofima i pressemeldingen. Hun er koordinator for prosjektet .

Ikea er med

De lagde et konsortium som fylte alle plassene i konseptet, som dekket alle regioner i Europa og som hadde med alle aktørtypene som kan gjøre noe for mattryggheten.

– Dette var et prosjekt for å løse et samfunnsproblem. Da måtte vi få med oss partnere på mange fagområder og markedsaktører som Ikea som kan hjelpe folk med gode, praktiske kjøkkenløsninger, sier Langsrud.

Strategien lyktes. Deres prosjekt SafeconsumE fikk best score og slo ut 11 andre søknader.

Tenkte ikke på koordinatorrollen

Langsrud legger ikke skjul på at det har vært mye arbeid i søknadsprosessen, særlig fordi det er krevende å jobbe med mange fagdisipliner og mange partnere.

– Det tar år å lære tverrfaglig samarbeid. Heldigvis hadde vi god oversikt over temaet takket være det norske prosjektet med støtte fra Forskningsrådet, sier hun.

Før utlysningen fra EU kom hadde Langsrud ingen planer om å bli koordinator for et stort prosjekt. Den rollen kom med utlysningen og søknadsarbeidet. Underveis har hun hatt hjelp av en gruppe på 12 personer med kompetanse på alle fagområdene samt økonomi og administrasjon. Nofima har fått prosjektetableringsmidler (PES2020) fra Forskningsrådet.

Forskningsbaserte beslutninger

Ved å koble informasjonen om holdninger, rutiner og kunnskaper hos forbrukerne med risikoanalyse skal prosjektet finne hvilke strategier som er mest effektive for å redusere matbåren sykdom. SafeconsumE er mer enn et vanlig forskningsprosjekt. Det skal munne ut i konkrete løsninger på hvordan resultatene skal ende opp i noe praktisk.

Derfor har prosjektet med aktører som retter seg mot forbrukerne, som designere, produsenter av hvitevarer, kjøkkenutstyr og hygieneartikler, arkitekter, myndigheter og skolevesen.

– Noe som er spennende er at vi har med designere som skal hjelpe til i prosessen med å oversette forskning til innovasjon og nye kommunikasjons- og utdanningsstrategier, sier Langsrud.

Myndighetene er også en viktig målgruppe, både som ansvarlig for utdanning av unge forbrukere og for utforming av politikk.

– Vi ønsker å få frem forskningsbasert kunnskap som kan gi råd om hva myndighetene bør gjøre, ut fra hvor stor risikoen er, sier Langsrud.

Prosjektet som la grunnlaget

Improving food safety in the domestic environment by risk analysis of consumer food handling and evaluation of risk-reducing measures (2008-2013) støttet av Forskningsrådets programmer BIONÆR og MATPROG.

Det er fulgt opp av prosjektet Food Scares: Consumer Perception, Risk Communication and Crisis Management (2014-2017) støttet av Forskningsrådets program BIONÆR.