Den selvkjørende roboten rengjør solcelleparker med minimalt energi- og vannforbruk uten kjemikalier.
Promoter Pro DSP Technology, Ungarn.
Miljøvennlig vaskerobot gir energigevinst
Helt uten bruk av kjemikalier og uønskede utslipp til naturen rengjør den norske roboten solcelleparken i Ungarn. Roboten er et resultat av et samarbeid mellom norske forskere og den ungarske bedriften ProDSP Technology, skriver forskningsnettstedet Gemini.
– Det er en kjent sak at solceller er mer effektive når de er rene. Men det som er nytt er at vi har utviklet en robot som tar jobben. Det gjør at solcellene vaskes både kjapt og effektivt og med minst mulig slitasje, vann og miljøpåvirkning, sier SINTEF-forsker og prosjektleder Martin Bellmann som til daglig jobber med å utvikle det som kalles bærekraftige energiteknologi, til nettstedet.
Noen av støvkornene som samler seg på solcellene absorberer lys, mens andre reflekterer lyset. Forsker Birgit Ryningen forklarer at noe av belegget oppfører seg som en slags «solfaktor» for solcellene.
Felles for skitten er at den bør fjernes for å gi solcellene mest mulig arbeidsvilkår. Derfor har forskerne utviklet en vaskemetode som er kjapp, skånsom og miljøvennlig.
Forurenser ikke
Robotvaskeren som står i SINTEFs laboratorium har vært igjennom en rekke tester. Forskerne har eksperimentert med ulike mikrokluter, ulike kjemikalier, ulik trykkpåføring og selvfølgelig ulike typer skitt.
– Det er spesielt viktig at vi ikke forurenser med kjemikalier, så vaskemidler har vi fjernet fra prosessen. Det vi endte med å bruke er vanndråper som er utrolig små, og som dusjes på glasset, nesten som damp. Etter det bruker roboten en mikroklut som effektivt fjerner partikler.
- LES OGSÅ: En robot tar fem jobber
Fordi også solceller kan utsettes for slitasje, har forskerne jobbet mye med å justere trykket på vaskearmen.
– Det er helt essensielt at roboten ikke skraper i den fine glassoverflata. Selv små skrammer kan gjøre at solcellene blir mindre effektive, forklarer Ryningen, og legger til:
– Denne bør jo i teorien kunne brukes på vinduer også. Det ville gitt oss et enda bredere marked.
