Jobber for batterifabrikk i Norge
– I noen måneder nå har vi jobbet for at Norge kan være vertskap for større batteriproduksjon, sier spesialrådgiver i Innovasjon Norge/Invest in Norway, Per Stensland.
Hans jobb er å tiltrekke utenlandske selskaper til Norge. Og nå håper han utlendingene skal få øynene opp for Norge som batteriland.
– Vi har beredt grunnen, og nå er vi straks klare for å gå ut å si at Norge er et alternativ for moderne batteriproduksjon. Vi er enige om hva vi skal legge vekt på og hvordan vi skal selge Norge som et batteri-alternativ, sier Stensland.
Vi har beredt grunnen, og nå er vi straks klare for å gå ut å si at Norge er et alternativ for moderne batteriproduksjon.
– Blant annet er vi i gang med å vurdere mulige lokasjoner. Der er det nok viktig at en eventuell fabrikk må ligge i nærheten av en havn med forholdsvis stor kapasitet. Det er jo ingen bilprodusenter i Norge, så vi er avhengige av muligheten for rask sjøtransport til Europa.
Les mer:
Kappløpet er i gang
Men kappløpet er for lengst i gang. I Finland og Sverige har de jobbet med dette en god stund. En av Teslas gigantfabrikker er jo selve drømmekunden, men det er flere aktører både innen bilbransjen og fornybarsektoren som ser etter nye steder for moderne batteriproduksjon. I Sverige vurderer selskapet Northwolt rett og slett å bygge en batterifabrikk på egen kjøl.
Norge bør være med i dette kappløpet, mener Stensland.
– Hvis svensker og finner kan. Så bør vi kunne i Norge også, sier han og peker på det faktum som vel er Norges største fortrinn for produksjon av batterier til elbilbransjen og eventuelt andre storforbrukere av oppladbare litium-ionbatterier: – Det er kraftintensivt å produsere batterier. I Norge har vi tilnærmer 100 prosent ren, fornybar vannkraft. Det er et fortrinn få andre kan matche, sier Stensland.
Innovasjon Norge-rådgiveren ramser opp flere andre fordeler også: Vi har allerede en moderne prosessindustri, men vi er også gode på fabrikkproduksjon. Raufoss leverer jo deler til bilindustrien.
– Vi må overbevise internasjonale aktører om at det ikke vil bli noe dyrere i Norge. Og ser man på karbonregnskapet for produksjonen, er det regnskapet nærmest uslåelig.
– Dessuten er det et faktum at verden er et urolig sted. I Norge og Norden er det liten risiko for store politiske omveltninger, sier Stensland, og fortsetter på utpust:
– Norge er elbil-land nummer 1. Vi vet hva dette dreier seg om og er nær markedet. Dessuten er det gjort mye spennende forskning og utvikling på batteriteknologi her i landet.
Vi er for eksempel kommet langt når det gjelder batteriteknologi for maritim sektor, og på Kjeller har Institutt for energiteknikk satt i gang et stort forskningsprosjekt for nullutslipp i transportsektoren.
– Transportsektoren er jo Norges vei ut av CO2-problematikken. Vi har ikke så mye kullkraft å slutte med.
Blant annet er vi i gang med å vurdere mulige lokasjoner. Der er det nok viktig at en eventuell fabrikk må ligge i nærheten av en havn
For få industritomter
En ulempe i Norge er at det er alt for få regulerte industritomter rundt om i kommunene.
– De kommunene som har vært forutseende og regulert slike tomter til industriformål, vil ha en klar fordel, mener Per Stensland. – Tomta trenger ikke være bygge- og innflyttingsklar, men den bør være ferdig regulert. Det tar tid, gjerne et par tre år, å regulere en slik tomt. Da er det sannsynligvis for sent.
Et annet problem er at man vet svært lite om bilbransjens planer.
– Vi vet jo ikke hva europeisk bilindustri tenker og planlegger. Dessuten foregår det meste av battericelleproduksjonen i Asia. Men selve pakkingen, batteriproduksjonen kan skje andre steder. Og da er Norge et svært godt alternativ, mener Stensland.
De kommunene som har vært forutseende og regulert slike tomter til industriformål, vil ha en klar fordel
– Vi er konkurransedyktig inntil det motsatte er bevist, framhever Per Stensland i Innovasjon Norge.
– Og taper vi kappløpet om selve batteriproduksjonen, så vil vi stå sterkt som aktuelle partnere på leverandørsiden, sier han.
Men Per Stensland er tydelig på at vi har knapt med tid. Et eksempel på at man lett blir hengende etter, er alle planene om bygging av store datalagringssentere rundt om i Norge for noen få år tilbake. Da var man for trege på avtrekkeren, og så langt har man ikke klart å tiltrekke seg de store datasenterne slik man har klart i både Danmark, Sverige og Finland.
– Som Petter Haugneland i Elbilforeningen sa til Dagens Perspektiv sist uke; det er nå toget går. Det har han helt rett i. Men denne gangen tror jeg norsk industri vil kjenne sin besøkelsestid, sier Per Stensland.