Gode tider for norsk forskning
Både nasjonalt og internasjonalt Norge har flere verdensledende forskningsmiljøer, og har økt gjennomslaget i den internasjonale konkurransen innenfor EUs forskningssamarbeid Horisont 2020.
Dette skriver Forskningsrådet i en pressemelding.
De beste forskerne får støtte fra Forskningsrådet
Alle Forskningsrådets virkemidler og ordninger har som mål å bidra til økt vitenskapelig kvalitet og samfunnsnytte. En undersøkelse viser at av 200 mye siterte forskere har hele 171 fått støtte fra Forskningsrådet. – Særlig er det interessant å se at disse mye siterte forskerne henter penger fra både tematiske og åpne arenaer. Dette viser at hele bredden av virkemidler er bidrar til å identifisere og støtte de beste forskerne gjennom hele forskerkarrieren deres, sier Røttingen.
Oppsummeringen viser at det er hard konkurranse om midlene fra forskningsrådet. For å nå opp i konkurransen må kvaliteten på søknaden være høy, både på de tematiske og de åpne arenaene. Samtidig viser en undersøkelse fra NIFU at søknadsskriving er vel anvendt tid. I snitt utløser ett søknadsårsverk 11 millioner kroner, og forskerne oppgir at de har stort utbytte av arbeidet med søknader, uavhengig om søknaden ble innvilget.
Næringslivet blir mer avhengig av forskning og utvikling
Røttingen trekker frem at Forskningsrådet i fjor bevilget 4,3 milliarder kroner til forskning som skal styrke norsk næringsliv. - Men utlysningene er i stor grad rettet mot etablerte forsknings- og innovasjonsmiljøer som kan ta seg tid til å skrive grundige og detaljerte prosjektbeskrivelser. Derfor må Forskningsrådet i tiden fremover lene oss lengre fram, skape nye muligheter for forskningsbasert innovasjon.
Parallelt med at næringslivet i stadig større grad benytter seg at Forskningsrådets virkemidler, viser en undersøkelse fra SSB at næringslivet også bruker mer på forskning og utvikling. Dette er et tydelig tegn på at flere bedrifter ser forskningsbasert innovasjon som en vei til om stilling og økt verdiskapning, sier Røttingen.
