Det norske batteriet
Vi hadde flaks. Vi var flinke som klarte å lage verdens beste land å bo i ved å pumpe olje opp av Nordsjøen, men vi vet alle at vi hadde flaks.
Og nå har vi det igjen. Fornybar energi som utvikles på ryggen av fossilt brennstoff, slik mange gjør – fordi de ikke har noe alternativ, er vel og bra. Men i Skandinavia, og Norge spesielt, ligger alt til rette for masseproduksjon av teknologi som i uttrykkets rette forstand kan bli den mye omtalte «nye oljen» - og det med minimale klimafiendtlige utslipp.
For utvikling av banebrytende batteriteknologi krever mye energi.
- LES MER Alle våre saker om batteri
- LES MER Alle våre saler om elbil
– Det er kraftintensivt å produsere batterier. I Norge har vi tilnærmer 100 prosent ren, fornybar vannkraft. Det er et fortrinn få andre kan matche, sier spesialrådgiver i Innovasjon Norge/Invest in Norway, Per Stensland.
Han er en del av en liten gjeng i Innovasjon Norge, som de seneste månedene har vært i dialog med sentrale norske industriaktører for å berede grunnen for å etablere en batterifabrikk i Norge.
– Nå er vi straks klare for å gå ut å si at Norge er et alternativ for moderne batteriproduksjon. Vi er enige om hva vi skal legge vekt på og hvordan vi skal selge Norge som et batteri-alternativ, sier Stensland.
Ifølge Tesla vil deres «gigantfabrikk» for batteriproduksjon sysselsette 10.000 personer på det meste (Foto: Tesla)
I Nevada-ørkenen har Tesla bygd en gigantfabrikk som en brikke i spillet om å bli verdensledende på el-produkter. Norge blir utvilsomt storforbruker av produktene som utvikles her. Vi er allerede verdensledende på el-biler. Andre, og ekstremt mye større, attraktive og lukrative markeder, kommer imidlertid hakk i hel. I India, for eksempel, skal det ikke selges ande biler enn de elektriske i 2030. Det er mindre tid frem dit enn det er tilbake til tusenårsskiftet.
Tesla er det private selskapet som har tatt ledelsen i utviklingen av morgendagens energiforsyning. Men den visjonære Elon Musk lar det ikke være med noe så primitivt som private transportmidler. Mannen bak Space X-programmet har akkurat inngått en avtale med Australia om å bygge et batteri som skal sikre strømforsyningen til hele den sørlige delen av landet. Og det innen 100 dager fra kontrakten signeres. Det går fort nå.
Avtalen representerer en enorm omveltning i Australia. Landet har så langt vært helt avhengig av kull, som i stadig økende grad fases ut globalt, og er blant landene med høyest klimagassutslipp per innbygger. Det skal det bli slutt på nå. Australia skal være ledende i den grønne energirevolusjonen.
Delstatsmniister i Sør-Australia, Jay Weatherill, legger energisikkerheten for store deler av landet i hendene på Elon Musk og hans Tesla. (Foto: NTB scanpix)
Men andre land er på ballen. Mens enkelte gjenåpner kullkraftverkene sine, gikk bruken av kull ned for tredje året på rad i Kina, viser tall fra juni 2017. Ifølge Bloomberg har kinesiske selskaper planer om å bygge flere batterifabrikker med langt større kapasitet enn hva Musk kan skilte med i Nevada. Fabrikker som til sammen kan levere mer enn 120 gigawatt-timer elektrisitet i året innen 2021 planlegges, ifølge en rapport Bloomberg Intelligence publiserte denne måneden. Det er nok å levere batterier til rundt 1,5 millioner Tesla Model S-biler eller 13,7 millioner Toyota Prius Plug-in Hybrid i året, ifølge Bloomberg News.
Til sammenligning vil Teslas Nevada-fabrikk, levere opptil 35 gigawatt-timer batteristrøm når den er ferdigstilt i 2018, heter det.
– Dette handler om industripolitikk. Den kinesiske regjeringen ser litiumbatterier som en svært viktig industri for den nære fremtiden, sier analytiker i Bloomberg New Energy Finance, Colin McKerracher.
Ifølge ham forventes det at den globale batterikapasiteten vil mer enn doble seg de neste fem årene, fra rundt 103 gigawatt-timer i dag til 273 gigawatt-timer i 2021.
– Jeg tror at stadig billigere batterier og fornybare energikilder kommer til å endre energimarkedet mye fortere enn noen ville trodd, sier visedirektør Cal Lankton i Tesla.
Dette skrikende behovet har blitt tydelig for flere store aktører. Volkswagen Group er blant dem som etterlyser flere batterifabrikker, og spår massiv mangel på litium-ion-batteri innen 2025. 40 fabrikker på størrelse med Teslas må på plass innen den tid, mener den tradisjonsrike tyske bilgiganten. Estimatet tar utgangspunkt i at hver eneste bilprodusent i verden leverer 25 prosent elektriske biler innen åtte år.
– Dette er våre estimater basert på at andre bilprodusenter har et lignende mål som oss, sier forsker Linda Brinkhaus i Volkswagen Group.
Av den grunn er blant andre den tyske leverandøren Robert Bosch, best kjent for hvitevarer og småelektronikk, i ferd med å trappe opp sine investeringer i utvikling av moderne batteriteknologi.
Denne annonseringen markerer slutten på biler som kun drives av forbrenningsmotorer
– Vi er midt i utviklingsarbeidet. Det betyr at vi får inn nye resultater hver uke, sa Rolf Bulander, leder av Bosch Mobility Solutions til Automotive forrige uke.
Samtidig annonserte den nå kinesisk-eide bilprodusenten Volvo, som har dype røtter i Sverige og Skandinavia, at de fra og med 2019 kun skal produsere biler med elektrisk motor – altså elbiler eller hybridbiler.
– Denne annonseringen markerer slutten på biler som kun drives av forbrenningsmotorer, sa administrerende direktør Håkan Samuelsson i Volvo i anledningen.
– Folk etterspør i større grad elektriske biler, og vi vil møte kundenes nåværende og framtidige behov.
Selskapet lover å presentere fem helelektriske biler mellom 2019 og 2021. De vil imidlertid ikke røpe noe om eventuelle planer for batteriproduksjon.
– Vi kan ikke gå inn på detaljer om våre fremtidige planer på dette tidspunktet, er den korte kommentaren Dagens Perspektiv får fra medieansvarlig Johan Larsson på direkte spørsmål om Volvo har planer for batteriproduksjon i Skandinavia.
Det begynner å haste hjemme på berget. For noen år siden var det mye snakk om at Norge kunne kapre store kunder i kampen om datalagringskapasitet. I våre mange svale fjell kunne både Apple, Facebook og Google plassere sine datareserver, mente ekspertene. Forholdene er perfekte, og energien vår er grønn. Slikt bryr de seg om.
I juni 2017 planlegger Apple imidlertid sitt andre store datasenter hos våre danske naboer, som skal drives av vindkraften de produserer. Sverige kapret Facebook. Det nærmeste Norge har kommet var Googles oppkjøp av kraftproduksjonen fra vindkraftparken Tellenes i Rogaland, som brukes for å drifte datasentre i Europa. Selve sentrene ligger imidlertid ikke på Vestlandet. Noen ligger i Finland.
Årsakene til at Norge ble slått på målstreken kan være mange. Manglende profesjonalitet og et stabilt fibernett var unnskyldningene for noen år siden. I Luleå ga kommunen bort tomten til Facebook for en slikk og ingenting, for å sikre arbeidsplassene gigantens etablering ville medføre. I Norge har privat eierskap med ønske om høyest mulig pris satt en stopper for etableringer, ifølge IKT Norge.
Våre nordiske venner har startet kampen om batteriene for lenge siden. I Finland og Sverige har de jobbet med dette en god stund. En av Teslas gigantfabrikker er jo selve drømmekunden, men det er flere aktører både innen bilbransjen og fornybarsektoren som ser etter nye steder for moderne batteriproduksjon. I Sverige vurderer selskapet Northwolt rett og slett å bygge en batterifabrikk på egen kjøl.
– Hvis svensker og finner kan, så bør vi kunne i Norge også, sier Stensland.
I tillegg til å drifte industriproduksjon med grønn energi, peker han på at Norge allerede har en moderne prosessindustri. Det er også et etablert fagmiljø i Norge, som arbeider med batterier, dog i all hovedsak i maritim sektor.
Blant annet har teknologigiganten Siemens etablert en fabrikk for maritime batteri i Trondheim. Ifølge Teknisk Ukeblad vil fire av fem store maritime batteriprodusenter drive i Norge når fabrikken er i gang. Canadiske Corvus er den største leverandøren av maritime batterier, og har sitt europeiske hovedkontor i Bergen.
Siemens regner med at markedet for maritime batteri dobler seg innen 2024, og at «nærmere 80 prosent av alle nye små og mellomstore skip opp mot 150 meter, det vil si Hurtigrutestørrelse, vil bli utstyrt med hybridløsninger som inkluderer batteridrift,» skrev tu.no i mai.
Nylig lyste også regjeringen ut nye anbudsrunder for ferjesamband på Vestlandet. «Bedre og mer miljøvennlig» skal de være, skrives det i pressemeldingen fra Samferdselsdepartementet.
Det blir stilt krav om fartøy driftet på null- eller lavutslippsteknologi på en rekke lengre ferjestrekninger. Flere av fartøyene til de som vinner anbudsrunden skal være fullelektriske i løpet av kontraktsperioden. Miljø blir «vekta med 30 prosent som tildelingskriterium for kontrakten», heter det fra departementet.
– Den sterke miljøvektinga trekker i retning av miljøvennlige løsninger. Konkurranseutsettinga bygger på det grønne skiftet i norsk skipsfart, sier Solvik-Olsen.
– Ny teknologi bidrar til stadig mer miljøvennlige transportløsninger som ikke går på bekostning av hverdagsreisene til folk flest. Vi har allerede elektrisk ferjedrift på kortere strekninger. Nå ønsker vi å utvikle nullutslippsløsninger også på lengre og mer energikrevende strekninger der helelektrisk drift ikke er mulig, sier han.
Men skal Norge kapre større deler av vekstmarkedet må en være fleksibel. Og det er ikke det norske, kommunale reguleringsreglementet. Da må en i stedet være forberedt.
Kommuner som har vært forutseende og regulert tomter til industriformål, vil ha en klar fordel, mener Stensland.
– Tomta trenger ikke være bygge- og innflyttingsklar, men den bør være ferdig regulert. Det tar tid, gjerne et par tre år, å regulere en slik tomt. Da er det sannsynligvis for sent, sier han.
Det bekrefter Helene Fladmark, daglig leder i prosessindustriklyngen Eyde. De har sitt eget batteri-initiativ, og driver både med produksjon av materialer til batteri og forsker på nye løsninger. De har også jobbet med Innovasjon Norge og sett på mulighetene for å etablere fabrikker i Norge. Heidi Fladmark, daglig leder i Eyde-klyngen. (Foto: Eyde)
– Vi må ha med kommunene på laget, slår Fladmark fast.
– Det må jobbes planmessig med å kartlegge hvilke tomtealternativer som er tilgjengelig. For når den store kunden banker på døra, må alternativene være klare.
Det nytter ikke å stille med gode forutsetninger, men lite forberedelser. Både industrien og politikere må kjenne sin besøkelsestid.
– Vi må ha noen som er litt kjappe på labben. Det går rykter om at Tesla ser etter en plass i Europa. Og da er det viktig å være klar og forberedt, og spille på de fortrinnene man har, sier Fladmark.
Det er kanskje der det har sviktet før, alle de gangene man mente å ha funnet «den nye oljen». Forutsetningene var gode. Men så stanset det.
– Vi har ikke tenkt. Vi har fått utenlandske investorer automatisk til Norge på grunn av oljen. Nå må vi jobbe litt annerledes med. Og vi ser nå at det begynner å skje, noe som er veldig positivt.
– Men Norge har kanskje et behov for å jobbe litt mer strategisk med å få ting hit, og ikke bare tenke eksportstrategi. Og jeg opplever at det er interesse for det.
Nå er vi veldig godt posisjonert, og det jobbes godt. Vi skal ikke bli forundret om vi får til noe
Hun trekker blant annet frem industrimeldingen som positiv, og en slags anerkjennelse av viktigheten industrien har for landet. Det kan danne grobunn for nye eventyr.
– Det er ikke noe politisk tema at man ikke skal sette opp industri. Det var ikke gitt for ikke så lang tid siden. Det er heller ikke så mange år siden dette ikke var noe tema. Nå er det helt opplagt at batteri er kommet, og vil være veldig viktig – i transport, men også til andre ting, som lagring av energi. Det å være på hugget når vi har de forutsetningene vi har, føler vi begynner å komme på plass, sier Fladmark.
– Det er valgår, og ønsker kan gå i oppfyllelse. Hva ønsker du deg av politikerne?
– De gode, langsiktige rammebetingelsene er faktisk veldig viktig. Du skal være på tilbudssiden overfor konkrete kunder, og det tror jeg politiske myndigheter vil være uansett, men det å være krystallklar på langsiktige betingelser for tunge investeringer i Norge, er det viktigste. Det som er de gode forutsetningene i dag, må være veldig forutsigbart i fremtiden.
– Så ønsker jeg meg politikere som aktivt jobber med å få industrielle investorer til Norge, ved å være gode tilretteleggere for langsiktige og gode rammebetingelser. De aktørene som har vært grønne hele tiden, og de som skal bli grønne nå, er opptatt av hele «livsløpet». Nå er vi veldig godt posisjonert, og det jobbes godt. Vi skal ikke bli forundret om vi får til noe, avslutter Fladmark.
