Advarer norske bedrifter mot å «pisse i buksa for å holde seg varm»

De omtrent 6500 foretakene omfattet av den norske innovasjonsundersøkelsen investerte 64,8 milliarder kroner i utvikling og introduksjon av «nye eller vesentlig forbedrede produkter og prosesser» i 2016, ifølge ferske tall fra SSB. Dette er drøyt fem milliarder mer enn året da oljekrisen for alvor traff Norge i 2014.

– Det er gledelig. Det er helt nødvendig å innovere for å posisjonere seg i nye markeder, og det er norske bedrifter nødt til, sier direktør for vekstselskaper i Innovasjon Norge, Mona Skaret.

Men, påpeker hun, «innovasjon er ikke innovasjon».

Eget forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) utgjorde den klart største kostnaden med 29,5 milliarder kroner, etterfulgt av kjøp av maskiner, utstyr og programvare (18,7 milliarder kroner). Disse investeringene var henholdsvis 3,3 og 3,4 milliarder kroner høyere to år senere.

Foretakene investerte også åtte milliarder i kjøp av FoU-tjenester fra andre, som er en økning på om lag én milliard. Utgiftsposten «kjøp av annen ekstern kunnskap», som for eksempel inkluderer konsulenter, gikk imidlertid ned med en milliard i denne perioden. Det har også blitt kuttet omtrent en milliard i andre innovasjonskostnader, inkludert midler til «kompetanseoppbygging, design og kostnader til markedsintroduksjon av innovasjoner».

– Slike makro-oversikter kan gi en indikasjon på hvordan det går. Men det viser ikke hele bildet. I forbindelse med kriser, som oljesmellen, er det ikke logisk for små bedrifter å starte store FoU-prosjekter - men heve kompetansen og vri seg mot nye markeder, påpeker Skaret.

Og ganske riktig - sammenlignet med forrige undersøkelse, i treårsperioden 2012-2014, har det vært en «forholdsvis stor økning» i andelen foretak som rapporterer å ha gjennomført innovasjonsaktiviteter, ifølge SSB. Det er de få, store aktørene som driver med kunnskapsrelaterte aktiviteter som eget FoU-arbeid – og en lavere andel enn før. Samtidig rapporterte flere foretak om kjøp av maskiner, utstyr og programvare og innenfor øvrige innovasjonsaktiviteter som design og kompetanseoppbygging.

– Vi vet at det er en helt annen investeringsprofil i de store enn de små, påpeker Skaret.

– Innovasjonstiltak, som kjøp av maskiner, er kortsiktige løsninger. Og på kort sikt er ikke det noe problem. På den måten er flere små bedrifter med og har fokus på å innovere. På lang sikt, derimot, er det litt som å pisse i buksa for å holde seg varm, advarer hun.

Skjevfordeling

At investeringene dalte der flere deltok, og økte der færre deltok, tyder på store variasjoner mellom næringer og foretak. Dette påpeker også SSB i sin analyse.

«Innovasjonsinvesteringene er også svært skjevfordelte. De aller fleste foretakene rapporterer forholdsvis små beløp, mens noen har svært store kostnader til sin innovasjonsutvikling. På detaljert næring kan forholdsvis store utslag ofte være drevet av store investeringer fra enkeltforetak,» skriver byrået.

Skaret mener å se en vridning der flere norske bedrifter virkelig ser verdien av innovasjonstiltak.

– Trendene er et tydelig uttrykk for hvordan norsk næringsliv ser ut. De store selskapene, ofte i olje og gass, investerer mindre i innovasjon enn i utlandet.

SSBs oversikt bekrefter langt på vei dette. Ifølge undersøkelsen er de største næringene, målt i omsetning, de minst innovasjonsintensive. Dette gjelder for eksempel agentur- og engroshandel, bergverksdrift og utvinning, finansierings- og forsikringsvirksomhet, samt bygge- og anleggsvirksomhet. Disse står til sammen for 55 prosent av den samlede omsetningen til alle foretakene som er omfattet av undersøkelsen, men bruker samlet mindre enn én prosent av omsetningen på innovasjonsutvikling. I absolutt forstand er det likevel disse næringene som står for de største innovasjonsinvesteringene, med til sammen nesten 21 prosent av næringslivets samlede innovasjonsinvesteringer.

– Men de små er langt fremme internasjonalt, og bruker mer penger på innovasjon enn sammenlignbare selskaper i utlandet. Vi ser en oppblomstring og oppstartscene i helt andre markeder enn tidligere, da de fleste jobbet opp mot olje- og gassbransjen.

Hun får støtte av direktør Knut E. Sunde i bransje- og industripolitisk avdeling i Norsk Industri. Han mener norske bedrifter har brukt de sterke vindkastene under stormen i oljesektoren svært godt - bokstavelig talt. For i tillegg til at investeringene kommer til å ta seg opp i oljesektoren i 2018 og 2019, har bedriftene passet på å utvide til nye fremadstormende markeder, som vindkraft og offshore, mener han.

– I Norge har vi mye kompetanse som overlapper med oljen. Det gir oss et stort konkurransefortrinn. Utenlandske investorer kommer også til å se dette når etterspørselen øker i takt med utviklingen i de nye markedene. De kommer til å si at «nordmenn er ikke er de billigste, men de kan virkelig sakene sine». Det kommer vi til å nyte godt av, sier han til Dagens Perspektiv.

Positiv utvikling

Skaret mener det ikke er grunn til bekymring, selv om det er grunn til å følge med, slik at de små bedriftene etter hvert beveger seg over til mer langsiktige innovasjonsinvesteringer.

– Tvert imot ser vi bevegelse i veldig positiv retning. I nye innovasjonsinvesteringer kan bransjekoden være noe, ofte olje og gass, mens prosjektet er noe helt annet. Teknologi brukes på andre anvendelsesområder – til elbil, for eksempel, forteller hun.

– Vi ser et næringsliv som er i ferd med å diversifisere, slår hun fast.

Ifølge undersøkelsen omfatter de mest innovasjonsintensive industrinæringene de høyteknologiske næringene og næringer som leverer produkter i konkurranse med utenlandske foretak. Blant tjenesteyterne er det i hovedsak IKT-relaterte næringer og andre kunnskapsintensive næringer som er mest innovasjonsintensive.