Blir det roboter i fremtidens skogbruk?
Kan roboter bevege seg mellom trærne, måle dem og utføre enkle operasjoner under hogst? Dette skal NIBIO-forskere finne svaret på.
Til tross for at så mye som 95 prosent av tømmeret i dag tas ut med hogstmaskiner skjerpes nå kravet om økt avvirkning og bedre lønnsomhet. Dette, kombinert med strenge miljøkrav til skognæringen, øker behovet for kunnskap om hvordan tømmer tas ut i fremtiden.
- Les også: – Kognitiv teknologi vil være den store jobbskaperen i fremtiden
- Les også: Salget av industri-roboter setter rekorder
Utfordringen for skogbruket i det grønne skiftet, og i den nye bioøkonomien, blir å utvikle nye systemer for hogst, systemer som kanskje er førerløse, fjernstyrte og til og med selvgående, skriver Norsk institutt for bioøkonomi på Ås (NIBIO) på sine hjemmesider.
Finner fram på egenhånd
Doktorgradsstudent Marek Pierzchała er en av dem som forsker på fremtidens skogbruk. Han kom til Norge i 2013 og arbeider med automatiseringsprosesser i skogbruket ved NIBIOs avdeling for skogsteknikk og økonomi.
Det langsiktige målet med forskningen er å utvikle en selvgående skogsrobot som kan kartlegge, stedfeste og posisjonere både seg selv og trærne den møter på sin vei.
Roboten skal på egenhånd navigere røtter, steiner og trestammer, samtidig som den kartlegger trærne omkring. Underveis skal den oppdatere det tredimensjonale kartet som gradvis bygges opp.
Selve roboten består av programvare som samler inn og behandler data fra en tredimensjonal LIDAR, altså et laserlys som kartlegger overflaten på omgivelsene, slik som trestammer og røtter.
I tillegg er den utstyrt med et stereokamera og en sensor som registrerer robotens bevegelser, en såkalt IMU, en «inertia measurement unit».
Automatisere jordbruket
På spørsmål om han tror det norske skogbruket vil benytte roboter som kan arbeide døgnet rundt, svarer Pierzchała ja.
Mange skogsmaskiner følger prosedyrer som kan beskrives som såkalte «finite-state machines», eller endelig tilstandsmaskin på norsk.
Eksempler på dette er brusmaskiner og heiser.
Det samme gjelder ulike sensorer som kan monteres på hogstmaskinen eller på lassbæreren, den vogna som frakter tømmeret fra der det hogges og ut til veltplassen, lagringsplassen for tømmeret.
Et annet aktivt forskningsfelt er utviklingen av såkalte cobots («collaborative robots»), altså roboter som samarbeider andre roboter eller med mennesker i et delt arbeidsområde.
Pierzchała tror imidlertid ikke at disse endringene og automatiseringene av skogbruket er noe som vil skje med det aller første.
– Utviklingen kommer nok til å skje mer gradvis. I starten kan det være snakk om maskiner som blir fjernstyrt av operatører foran skjermer eller med VR-briller. Så, etter hvert som teknologien blir utviklet, og brukerne blir vant til å jobbe slik, så vil vi kunne få autonome roboter, kanskje på samme måten som vi får selvkjørende biler, sier Pierzchała.
- I dag jobber rundt 5.000 mennesker i skogen.
- De heltidsansatte kjører store maskiner, mens mange sesongarbeidere, blant annet fra Polen og Baltikum, tar seg av skogplanting og ungskogpleie.
- På midten av 1950-tallet var godt over 30.000 personer sysselsatt i skogbruket, men hogstmaskinene tok over mange av jobbene på 1970-tallet.
- Siden 1980 har tømmerprisen blitt halvert, og store deler av norsk skogsindustri lagt ned.
- Skogen vokser imidlertid som aldri før. Siden 1920 har tømmervolumet i norske skoger blitt tredoblet, og det nærmer seg nå 1 milliard kubikkmeter.
- Bare de siste ti årene har tømmervolumet økt med 20 prosent.
- Tross lav lønnsomhet er det en forventning om økt hogst i årene fremover, ikke minst i forbindelse med det grønne skiftet, der fornybare råvarer skal erstatte fossile råvarer.
(Kilde: NIBIO - Norsk institutt for bioøkonomi)