Blå politikk får æren for svensk gründersuksess

Sverige er ikke så veldig forskjellig fra Norge. Men hvorfor lykkes det oftere for gründere der enn hos oss?

Det amerikanske magasinet Atlantic har vært i Stockholm for å undersøke hvorfor den svenske hovedstaden er omtrent det eneste stedet i vesten som kan produsere like mange nettsuksesser per innbygger som i Silicon Valley.

En OECD-analyse fra 2016 pekte på at Sverige hadde 20 oppstartsselskaper per 1000 ansatte og Danmark hadde 13. Til sammenligning hadde Norge bare 3.

Svenskene er også helt i verdenstoppen på et annet viktig mål for gründere, troen på at man vil lykkes med satsingen sin i eget land. Hele 65 prosent av spurte svensker mellom 18 og 64 svarte bekreftende på spørsmålet. I det gamle «land of opportunity», USA, svarte bare 49 prosent det samme.

En av grunnene til den svenske suksessen er en nedgang i antallet reguleringer etter den alvorlige finanskrisen på begynnelsen av 90-tallet som endte med en devaluert krone, ifølge økonomen Lars Persson ved Instituttet for Näringslivsforskning.

IFN er en privat stiftelse som omtaler seg som uavhengig, men den ble i sin tid stiftet av Sveriges Industriförbund og Svenska Arbetsgivereföreningen.

Da er det kanskje ikke så rart at den svenske suksessen tilskrives en god slump med blå politikk. For endringene den gang gikk dypere enn det makroøkonomiske nivået.

Det ble også åpnet for storstilt privatisering av offentlige tjenester innen alt fra jernbane til helse og omsorg. Sverige fikk en ny konkurranselov i 1993 som effektivt satte stopper for store sammenslåinger og kartellvirksomhet. Og selskapsskatten ble redusert fra 52 prosent til 30. I dag ligger den på 22 prosent. Arveavgiften som Solberg-regjeringen tok knekken på i Norge i 2013, forsvant i Sverige tidlig på 2000-tallet samtidig med en egen skatt for spesielt velstående. Plutselig var det mye penger i omløp og flere såkalte engelinvestorer poppet frem.

På 90-tallet åpnet også svenskene grensene mot EU, med fullt medlemskap i unionen fra 1995. Andelen utenlandsk eierskap i svenske selskaper lå i 1989 på 7 prosent. Allerede i 1999 var dette økt til 40 prosent.

De store omstillingene samfunnet måtte igjennom sammenfalt også med en annen viktig endring - internetts inntogsmarsj. På 90-tallet fikk bedriftene skattefradrag for å gi de ansatte datamaskiner - men på en betingelse alle i bedriften måtte få tilbudet uavhengig om du var sjefen eller renholdspersonalet. Effekten var at så og si alle unge i Sverige på denne tiden vokste opp med en datamaskin i hjemmet.

• LES OGSÅ Madrid seiler opp som europeisk gründerby
• LES OGSÅ Hva trenger gründere - en million eller tak over hodet? 

Flere av forskerne Atlantic har snakket med fremhever også den svenske kulturen som svært viktig, og den er ikke er produkt av noen få politiske vedtak på 90-tallet. Her er likhetene med Norge slående. For eksempel pekes det på at siden landet er lite, er det kort avstand mellom gründere som har blitt store, som for eksempel Spotify, og andre som ikke har slått igjennom ennå. Det gjør det enklere å utveksle ideer. 

Og Erik Stam, professor ved Utrecht University, kan ikke unngå å nevne at Sverige preges av høy tillit mellom folk og et godt samarbeidsklima, som jo heller ikke høres så veldig eksotisk ut i Norge.