Anonyme mobiltelefondata bidrar til å kartlegge narkotikabruken i hovedstaden

Analyser av avløpsvann er og har vært en innovativ måte å få innsikt i befolkningens narkotikabruk på. Imidlertid har anslagene for hvor mange personer som har befunnet seg i studieområdet vært usikre. I et nytt samarbeidsprosjekt mellom Telenor og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har forskerne, gjennom å se hvor det har vært mobiltelefonaktivitet, i langt større grad kunne tallfeste narkotikabruken.

Det vi spiser, drikker, sniffer, røyker eller injiserer skilles ut med avføring og urin når vi besøker toalettet. Bor du i Oslo havner biffen du hadde til middag, eller kokainet du brukte på fest, opp i de digre kloakkbassengene på anlegg som VEAS eller Bekkelaget.

Å kartlegge rusbruk i en bybefolkning har i en årrekke vært gjenstand for studier fra det europeiske SCORE-nettverket, ledet av Dr. Kevin Thomas, Norsk institutt for vannforskning(NIVA). Fra Oslo til Nikosia, fra London til Lisboa, har forskerne analysert prøver fra avløpsvann i byenes renseanlegg. 

Ansvarlige myndigheter er avhengig av informasjon om nye trender og stoffer for å være føre var og kunne reagere på mønstre i befolkningens bruk av narkotika. Hittil har befolkningsundersøkelser, blant festdeltagere eller ulike grupper av narkotikabrukere, vært en av de vanligste målingsmetodene. Ulike registre, for eksempel fra rusbehandlingsinstitusjoner, akuttmottak på sykehus eller fra beslag i kriminalsaker assosiert med narkotika, brukes også ofte. Det vil alltid være en viss usikkerhet rundt påliteligheten av resultatene i slike kartlegginger, og befolkningsundersøkelser er i tillegg dyre og tidkrevende. Avløpsvannsanalyser (eng: wastewater analysis, WWA) i kombinasjon med andre datakilder gir langt større pålitelighet og nøyaktighet i forskernes estimater. Nå kan også signalene fra mobiltelefoner bli en del av forskerens verktøykasse.

Anonyme data

– WWA-metoden fanger ikke opp hvor mange personer som befinner seg i en by eller region i sanntid, sier Kevin Thomas, forsker ved NIVA og instituttleder ved Universitetet i Queensland, Australia.

For å rive ned dette hinderet vendte forskerne ved NIVA seg til Telenor.

– Vi har gjennom det siste året testet hvordan anonymiserte mobilitetsdata kan gjøre offentlige og kommersielle tjenester mer relevante og effektive, og NIVA var vår aller første pilotpartner. Vi synes det er svært positivt at anonymiserte mobilitetsdata kan styrke forskningsprosjekter og gi grunnlag for bedre beslutninger, sier Magnus Muri Boberg, leder for Tingenes Internett og stordata i Telenor Norge.

Mobildata kan øke forståelsen for hvordan samfunnet fungerer, og både turistdestinasjoner, kollektivtrafikktilbydere, byer og forskningsinstitusjoner har vist stor interesse for å koble mobildata med egen innsikt for å kunne forbedre sine tjenester og analyser.

– Erfaringene vi har fått blant annet fra samarbeidet med NIVA har bidratt til at vi nå vil kunne tilby mobilitetsdata som en ny tjeneste til bedrifter og offentlige virksomheter fra 15. desember i år, og det gleder vi oss til, sier Boberg.

Ved å benytte anonyme mobiltelefondata kan ikke forskerne si om du personlig tok LSD klokka to natt til lørdag. Men de kan, med stadig større nøyaktighet, fortelle hvor mange som var i Oslo akkurat da - og i forlengelse, hvor mange som urinerte på den tiden.

Avløpsvann fra mer enn 600.000 innbyggere i Oslo, Bærum og Asker blir transportert via VEAS-tunnelen fra påslippspunkt i kommunene og ut til renseanlegget på Bjerkås i Asker. (Kilde: VEAS. Figur: OpenStreetMap contributors - www.openstreetmap.org/copyright)

Store endringer

I løpet av studien, som ble gjennomført i juni og juli 2016, endret gjennomsnittlig antall mennesker i området seg dramatisk. Selv innen en 24-timers periode kan befolkningen endre seg med mer enn 40 prosent. For eksempel var det klokka 9 på morgenkvisten søndag 5. juni 2016 469.000 personer i den delen av Oslo som sokner til VEAS vannrenseanlegg. Klokken 2 på ettermiddagen mandag 6. juni var tallet 670 000.

– Hvis du kun sporer narkotikabruk over det tidsrommet, vil du merke en massiv stigning i konsentrasjon og anta at det var en stor økning i bruk - mens årsaken er at det er flere mennesker, sier Malcolm Reid, forskningsleder i NIVA.

Dette er et ekstremt eksempel, som forfatterne påpeker, fordi de bevisst valgte en periode da mye av Oslos befolkning har sommerferie. Nordmenn forlater ofte landet, eller i det minste byen, for langhelger eller ferier -og mange returnerte søndag kveld for å være klar for jobb påfølgende dag. Det var nettopp forskernes poeng: Det hender i løpet av året at innbyggertallet i sanntid varierer mye, og med mindre du har en måte å spore de daglige endringene, vil du ende opp med feilberegninger.
Med disse svingningene med i beregningen, fant forskerne at farmasøytisk bruk forblir relativt stabil. Men ulovlig narkotikabruk steg fra juni til juli, spesielt med bruk av ecstasy i helgene.

– Dataene fra dette studiet viser at narkotikabruken sommeren 2016 følger de samme grunnleggende trendene vi har observerte de siste syv årene i SCORE-nettverket, sier Reid.

Forstå trendene og oppdage skadestoffer

– Resultatene tyder på at å benytte mobilsignaler kan hjelpe offentlige helsemyndigheter, politimyndigheter og forskere i å forstå trender for narkotikabruk, sier Jose Antonio Baz Lomba, Postdoc i NIVA.

Narkotikabruk er bare ett av mange felt som kan studeres ved hjelp av denne metoden. Det er kanskje ikke så farlig om naboen tar en fest i helgen, men om byen din plutselig blir utsatt for flere skadelige stoffer er det viktig å ha metoder for å oppdage forurensningen. Anonymiserte mobildata er et nytt og særs nyttig verktøy i kassen.