110 millioner til bioteknologiprosjekter

Stikkord for satsingen er store, tverrfaglige samarbeid for å utvikle mulighetene som ligger i digitalisering av life science forskningen, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

– Digitaliseringen transformerer Life Science-forskningen. Koblingen mellom bioteknologi og digitalisering gir også uante muligheter for ny næringsutvikling i Norge, noe som kan få stor betydning for omstilling av norsk næringsliv, sier innovasjonsdirektør i Forskningsrådet Anne Kjersti Fahlvik.

Det kreves nye former for aktørsamarbeid for å lykkes. Forskningsrådet skal bidra til å utvikle mulighetene ved å legge til rette for store, tverrfaglige samarbeid mellom bioteknologi og fag som matematikk, IKT og ingeniørfag.

– Vi er også opptatte av å være pådriver for at teknologidrevet forskning fører til næringsutvikling og verdiskaping, sier Fahlvik.

Fordobling av antall prosjekter

Høsten 2015 finansierte Forskningsrådet opprettelsen av et virtuelt nasjonalt senter, "Digitalt Liv Norge", og seks tverrfaglige forskningsprosjekter. 

Nå bevilges 110 millioner til seks nye prosjekter tilknyttet Digitalt liv senteret, noe som innebærer en fordobling i antall prosjekter.

Innovasjonspotensial

– Det er særlig gledelig at Tromsø har fått et prosjekt. Tromsø har vært en viktig aktør underveis i etableringen av Senter for Digitalt Liv Norge, og gjennom dette prosjektet blir senteret enda mer et nasjonalt lag, sier Trygve Brautaset, professor ved NTNU og senterleder for Digitalt Liv Norge. 

Han påpeker at prosjektene som er innvilget, er veldig tverrfaglige med helt klare innovasjonspotensial.

Tematisk bredde

Den tematiske bredden i prosjektene gjenspeiler at bioteknologi har mange anvendelsesområder. Tre av prosjektene tar for seg henholdsvis nedbryting og bruk av trevirke, vevsdyrking og nye måter for fremstilling av omega 3.

Et fjerde prosjekt hadde sin opprinnelse under Forskningsrådets første Idélab i 2014, Mot et nullutslippssamfunn. Her skal forskerne bruke mikroorganismer til å utvikle en mer energivennlig prosess for betongproduksjon.

Det femte prosjektet setter Universitetet i Tromsø på listen over samarbeidspartnere i senteret. Her handler det om å finne nye antibiotika som ikke så lett skaper resistens, basert på bioprospektering og marine molekyler.

I takt med samfunnet

Et viktig element i satsingen er den samfunnsmessige konteksten som bioteknologisk forskning og innovasjon er en del av. Rundt 10 av de 110 millionene går til et prosjekt som skal bidra til å involvere flere aktører i forsknings- og innovasjonsprosessene. Prosjektet, som skal ledes av Heidrun Åm ved NTNU, skal ta utgangspunkt i senterets forskningsaktiviteter.

– Ved å styrke samfunnsaspektet på denne måten håper vi å bidra til et bredere samarbeid om innovasjon basert på mulighetene som ligger i teknologien, sier Fahlvik.

Les mer om hvilke prosjekter som er innvilget støtte på Forskningsrådets hjemmesider.