I prosjektet Lifebrain skal forskerne undersøke hvilke faktorer som påvirker hjerne, kognitiv og mental helse på ulike stadier i livet ved å sammenlikne data fra 6000 personer.

Foto

NTB-scanpix.

10 millioner euro til norsk hjerneforskning

Publisert: 3. mars 2017 kl 09.52
Oppdatert: 3. mars 2017 kl 09.52

Det norskledede prosjektet Lifebrain fikk 15 av 15 poengscore på sin prosjektsøknad om hjerneforskning. Prosjektet er koordinert av forskningssenteret Livsløpsendringer i hjerne og kognisjon ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo.

– Selv om konkurransen er tøff, har Norge flere forskningsmiljøer med gode forutsetninger for å lykkes i helseprogrammet. Lifebrain-prosjektet er et godt eksempel på dette. Mange nye muligheter vil presenteres i et nytt arbeidsprogram som legges frem senhøstes 2017, og trolig vil det nye helseprogrammet passe norske forskere godt, sier nasjonal kontaktperson (NCP) for helse Kristin Andersen i Forskningsrådet i en pressemelding.

I prosjektet Lifebrain skal forskerne undersøke hvilke faktorer som påvirker hjerne, kognitiv og mental helse på ulike stadier i livet ved å sammenlikne data fra 6000 personer.

Prosjektet har 14 partnere fra universiteter, institutter og næringsliv fra åtte europeiske land. Folkehelseinstituttet, Frischsenteret og Vitas AS er med fra Norge.

Støtte fra mange hold

Professor Kristine B. Walhovd som er koordinator for Lifebrain, har tidligere mottatt midler fra det prestisjefylte europeiske forskningsrådet ERC.

Det har også hennes kollega professor Anders Fjell som fikk ERC Starting Grant under forrige rammeprogram (FP7) og ERC Consolidator Grant under Horisont 2020.

Saken fortsetter under annonsen

Selv om konkurransen er tøff, har Norge flere forskningsmiljøer med gode forutsetninger for å lykkes i helseprogrammet

Forskergruppen deres har fått finansiell støtte fra Universitetet i Oslo, Nasjonalforeningen for folkehelse, og i 2015 ble forskningssenteret Livsløpsendringer i hjerne og kognisjon (LCBC) anerkjent både som verdensledende forskningsgruppe og toppforskere.

De har også gjort det skarpt i konkurransen om nasjonale forskningsmidler, og Endestad ser en klar sammenheng mellom støtte til prosjekter fra Forskningsrådet og senere suksess i EU.

– Flere av prosjektene finansiert av Forskningsrådet har vært utgangspunkt for å søke EU-finansiering. Dette er kjempeviktig, for da viser du at du har lyktes godt i den harde nasjonale konkurransen, sier Endestad