Vriompulsen - Venner for næringslivet

Nå er jeg blitt trettiseks, og det er ikke lenger til å unngå. Jeg sitter på sidelinjen og ser det skjer, men hva kan jeg gjøre?
Ikke en dritt.
For har man venner som har vært innom NHH, Harvard, MIT, INSEAD eller andre lignende institusjoner - helst i USA, og har en MBA i management eller andre nærliggende disipliner, kommer det før eller senere et vendepunkt i deres liv.
Og i deres venners.
For sånn cirka midtveis i karrieren finner disse folka det for godt å konvertere til konsulenter. Fra å være normale mennesker med normale jobber innen regnskap, ledelse, juridikk og markedsføring begynner de å valfarte fra bransje til bransje som frie, uavhengige rådgivere. De får ikke lenger normal lønn fra en trygg, solid, børsnotert arbeidsgiver hvis gjøren og laden er allmenn kjent, men inngår mystiske partnerskap og remunereres i form av skyhøye, timebaserte honorarer for noe ingen riktig vet hva er. I løpet av kort tid blir de fullstendig utilgjengelige for sine venner. For de befinner seg fra nå av uhyre sjelden på samme kontoradresse mellom åtte og fire hver dag. Den ene dagen er de her, den andre der. Og mobiltelefon jo, det har de, selvfølgelig. En liten, snerten sådan som selvfølgelig kan kobles til den elektroniske dagboken, laptoppen, nettet og GPS´en (konsulenter har gjerne en sånn i lomma så de til enhver tid vet hvor de befinner seg), men de har ikke tid til å prate, verken før eller etter klokka fire. For konsulenter er skrekkelig travle. Nesten uunnværlige for sine oppdragsgivere, vil jeg si. Og det er jo i grunnen forståelig. For hvor deilig må det ikke være å ha en konsulent rundt seg til enhver tid? Som uansett hvor håpløs situasjonen kan virke ser tre sentrale problemstillinger. Som først drøftes, deretter analyseres i forhold til risiko, tidsrammer og kostnader, en for en, i en to ganger to matrise. Og vips har man en handlingsplan.
Det er jo fantastisk.

Når mine konsulentvenner en sjelden gang tar seg tid til å være selskapelige ser vi det helt tydelig. De har forandret seg. Før var de sterke og klare – mente mye og snakket mer enn gjerne om jobben sin. Nå går jobbpraten fort i stå:
- Neeei. Joooo. Altså. Jeg jobber med et prosjekt nå… spennende… konfidensielt, dessverre… Hva jeg gjør? Veeel. Jeg analyserer. Vurderer. Implementerer. Evaluerer. Og fakturerer…
Men for mer private problemstillinger kan det vise seg svært så nyttig med en konsulent i vennekretsen. For en som sliter med singeltilværelsen kan faktisk et middagsselskap med en konsulentkompis bli starten på et helt nytt liv.
Siden forrige lørdag har min single kamerat for eksempel fått det helt klart for seg hva han vil. Han har en visjon – en langbent lyshåret en – og en rød tråd helt fra strategi til gjennomføring. Men konsulenten har gjort ham oppmerksom på at verden er uforutsigbar så han jobber med forskjellige scenarier. Har for eksempel vurdert sin life-time-value med den lyshårete kontra en liten mørk en. Har sett synergier av et liv med den ene og et liv med den andre, og vurderer fortløpende både risk og return. Innimellom benytter han en simuleringsmodell for å teste ut de ulike scenariene, men han tar ingen beslutning ennå. Med utgangspunkt i potensiell fortjeneste og ulike risikoprofiler har han imidlertid segmentert markedet. Og er nå i full gang med å vurdere market attractiveness - både for ham selv og de segmentene han kikker på. Det handler i hovedsak om tre: vestkant-segmentet, Blindern-segmentet og dum-og-deilig-segmentet. Gitt sin core-competence bør han nok holde seg til vestkant-segmentet, det er der han har spisskompetanse og en klar competitive advantage.
Det er der han bør satse.

Min single kamerat slipper forhåpentlig å betale for den klarhet og oversikt han er i ferd med å få over livet sitt. Men i næringslivet shoppes det scenarier, visjoner, verdiprosesser, strategier, kommunikasjon, rammeverk, tids- og handlingsplaner over en lav sko og for milliarder av kroner hvert år.
Det må være et helvetes kaos der ute.
Bare management-konsulentene omsetter for snaue 10 milliarder i året - og de er ikke alene på markedet. Det kryr av IT-konsulenter, markedskonsulenter, reklamekonsulenter, skattekonsulenter, informasjonskonsulenter, revisjonskonsulenter, bemanningskonsulenter og Gud-vet-hva-for-slags-konsulenter. De har riktignok ikke vært innom NHH, Harvard, MIT eller INSEAD alle sammen, men iblant holder det bare å ha hengt rundt i næringslivet lenge nok. Fått sparken, for eksempel. Det er jo en fantastisk erfaring og et super-dupert grunnlag for en konsulentkarriere. Bare spør Rambjør, Tønseth, Rostoft og den nylig gjenoppståtte Ueland.
De har nok å gjøre.
Som venner for næringslivet.