Vriompulsen - Sprudle-Jan

Publisert: 25. juli 2002 kl 11.37
Oppdatert: 30. januar 2008 kl 16.00

Hvem pokker er sprudle-Jan?

Visst har jeg fått med meg at det galopperer en gråskimlet hingst rundt i landet.

Potent. Jublende. Oppløftet. Og entusiastisk. Til og med sjarmerende.

Men sprudle-Jan?

I forrige uke klatret et parti som har vært lite tilstedeværende de siste årene til topps på meningsmålingene. Skåret 26,5 prosent gjorde de. Og havnet på en delt førsteplass sammen med Arbeiderpartiet.

Partilederen var glad. Veldig glad.

- Men jeg tar ikke av, sprudlet Jan.

Saken fortsetter under annonsen

Jeg var hos Norsk Utenrikspolitisk Institutt tidligere i dag. Sprudle-Jan åpnet et seminar om Hvite-Russland.

Og jeg lover - han sprudlet ikke.

Derimot var han akkurat som han pleier. Glassaktig i blikket. Grå i dressen. Og med nesa godt plantet nedi manuskriptet sitt. Visst løftet han blikket noen ganger, men ikke mot forsamlingen.

Nei, nei.

En tre-fire ganger til venstre.

Der satt ordstyreren for dagens arrangement, godt gjemt bak en overhead.

Og et par ganger til høyre.

Saken fortsetter under annonsen

Der var det en vegg.

Like fullt ser vi plutselig ikke den grå, kjedelige, nitriste og nærmest ubrukelige partilederen for bare spruddel og løssluppenhet for tiden.

Det passer jo så bra.

Carl Ivar er brukt opp. Jens er for lengst definert som en skuffelse. Og Kjell Magne ligger jo bare der og vaker sammen med resten av sentrum.

Been there. Done that.

Det blir for kjedelig. Men hvem vet. Kanskje dukker Kristin Halvorsen opp som den reneste sexbomben i juni.

Snart er det jo valg.

Saken fortsetter under annonsen

Alt er mulig.

Men akkurat nå har vi sprudle-Jan.

Hvem han nå er.

I forkant av den heroiske meningsmålingen, var det landsmøte.

Og det var vel i grunnen der det begynte.

Da var det ikke sprudle-Jan, men populære Jan (senere poppe-Jan) som ble avbrutt av stormende applaus alt fra 31 til 41 ganger under talen sin. Det avhenger litt av hvilken avis man leser.

Størst skal applausen imidlertid ha vært da poppe-Jan hudflettet Aps skatte- og avgiftspolitikk.

Saken fortsetter under annonsen

- Folk er trette av Norges skyhøye skattenivå. Nok er nok, tordnet Petersen gjennom en storm av applaus fra salen. Selv vil han som kjent fjerne toppskatten, og gi dem med lavere inntekter skattelette. Og det er skatte- og avgiftsdebatten som tenner han aller mest.

Han tordner.

Han tenner.

Og det liker vi godt.

Spørsmålet er imidlertid om det er sant.

- Han er jo en generøs person. Og nå har han løsnet på snippen, uttaler Vesla.

Vesla?

Saken fortsetter under annonsen

Kona til sprudle-Jan, så klart.

Hun er i den senere tid blitt omtalt som ingen ringere enn «kvinnen bak Høyres suksess». Hun tror bestemt at hun kan bli statsministerfrue til høsten, og blir hun det, skal hun slett ikke bli som kona til Jens. Viktig å holde på seg og sitt, du liksom. For Vesla er det viktig å støtte sin mann dersom han skulle komme til å bli statsminister. Vesla vil gjerne bli statsministerfrue.

Det kan vi føle oss trygge på.

Vesla er OK, hun.

Og hun passer definitivt inn.

Sprudle-Jan med Vesla ved sin side er en utmerket kontrast til Carl Ivar og hans mer eller mindre viltre sengehester.

Apropos trygg, forresten.

Høyre har alltid hatt noe trygt over seg. Mørkeblå paljettkjoler, ulastelige dresser, distingverte delegater fra provinsen og folk man stort sett forbinder med pent møblerte hjem.

Og iblant noe ørkesløst kjedelig og stivnet.

Men det må ha vært i gamle dager. I april, eller noe sånt.

For nå ser vi ikke det lenger, heller. Det vi derimot ser bak all sprudlinga er et moderne, liberalt parti på vei mot take-off. Et parti som slår seg løs med høyst politisk korrekte rytmer - etniske altså - og ungdommelig, pulserende teknomusikk. Det var fullstendig fritt for hornmusikk under landsmøtet i år.

Definitivt moderne, synes vi.

Også er det homsene da - Oslo Høyres Per-Kristian Foss og Erling Lae. To av stjernene på laget.

Hvem hadde vel trodd at gamle, konservative Høyre, som ikke har byttet ut stort annet enn partilederen i løpet av de siste syv årene, faktisk skulle bidra til å gjøre homofili til en romsren legning? Og det ved selv å gå foran som et godt eksempel.

Snakk om liberalt.

Og flott, synes vi.

Men er det virkelig noe nytt med Høyre? Eller er det bare sånn at Høyre passer inn nå?

Vi trengte jo åpenbart en ny story.

Og en ny helt.

Petersen er riktignok høflig og behersket.

Og vi vil ha heftig og begeistret.

Men det har vi fiksa. Da han hadde et kort, sprudlende øyeblikk i forrige uke ble han ganske enkelt til sprudle-Jan.

La oss nyte ham så lenge han varer.