Vriompulsen - Pressens Behn

Artig faen, han der. .
Som driter seg loddrett ut helt på egen hånd, når han blir portrettert av Dagbladets Hallgeir Opedal. Journalisten trenger knapt å stille spørsmål – blemmene kommer på løpende bånd:
Han møtte for eksempel Jesus Kristus. I Sahara. Han er nemlig opptatt av alle mennesker, og lar dem bare komme... Og skriver best i slåbrok – blå silkeslåbrok, for han er særdeles opptatt av å kle seg pent. Han gjør det for å pynte dagene sine.
- Hver dag er en fest, og jeg er et smykke…
- Alt er en fortelling. Og som forfatter og menneske, så er man i livet sitt… Vi har den store fortelleren og den lille fortelleren. Den store er Gud, da. Og den lille er meg…
Og sånn holder han på hele tiden.
Snakk om takknemlig jobb for en featurejournalist.
Ikke for det. Nyhetsjournalister og spaltister har også boltret seg de siste ukene.
Verden har jo knapt fremstått som annet enn trist som faen siden medio mars.

Sjelden har medie-Norge hatt så mye salgbart stoff å velte seg i. Oppslagene og de gode ordspillene – de som virkelig sitter, du vet – har stått i kø.
Det har også de kvalifiserte kildene.
Forfatterforeningens leder, Geir Pollen, har for eksempel vært oppgitt som faen. Han mener alt oppstusset omkring en gitt forfatter fra Moss har bidratt til å tilsmusse seriøse forfatterskap. Det tok noen spalter og varte et par, tre dager.
Så var det Einar Gelius som fikk komme til orde. Han sa noe om at dette bare blir verre og verre. Først Mette-Marits utagerende festing, og nå denne fyren som vasser i kvinnfolk og dop. Monarkiet graver sin egen grav, ifølge statssekretæren i Kommunal – og regionaldepartementet.
Og hvorfor ikke?
Det er jo langt enklere å uttale seg om kongehuset enn å ordne opp i vanskelighetene omkring hjemsendelse av Kosovo-flyktninger.
Dette tok bortimot en spaltekilometer fordelt på opptil flere dager. Statsråd Sylvia Brustad måtte jo få komme på banen og beklage det hele.
Trygve Hegnar kan mye om det meste. I den senere tid har han også utviklet spisskompetanse på barneoppdragelse, spesielt den som har funnet sted i kongehuset.
- Her må det et eller annet sted ha klikket for kong Harald og dronning Sonja, meldte han på lederplass i Finansavisen.
Vel, vel.
Har man eksperter, så har man.
Så var det Datatilsynets sjef og privatlivets vokter, Georg Apenes, sin tur. Han mener tiden er inne for å begynne å diskutere en annen statsform.
For monarkiet har utspilt sin rolle, må vite.
Det tok flere spaltemil.
For om monarkiet har noen fremtid, det spørs. Spørs som faen, skrev man.
Da den fiktive virkelighetsdokumentaren fra Las Vegas kom til syne på TV2, haglet det med glitrende ordspill og refleksjoner i pressen – hva skal vi med «Big Brother» når vi har «Big Behn» og den slags. Og etter et par knakende gode tabloidoppslag var Anne Bleiklie fra Ungdom mot narkotika og Peder Myhren fra Norsk tiltaksaksjon mot narkotika på plass.
I spalte opp og spalte ned krevde de ikke bare svar på om han selv har brukt narkotika, men også en offentlig uttalelse fra prinsessen.
For dette var alvorlig.
Som faen.
Sto det.
Toppen av kaka var vel likevel Kjetil Rolness opptreden i Dagbladet. Som siden ble fulgt spaltelangs i dagevis. Svigersønnen fra helvete var blant annet oppom Dagblad-redaksjonen og kastet om seg med hansker.
For nå var han fornærmet som faen.
Skrev man.

Han har ikke bare fått prinsessen, han har fått hele presse-Norge på kroken, den jævelen. Makan til vellykket strategi.
Det finnes knapt et menneske som ikke har lest den lille, tynne boken hans, nå.
Og oppmerksomheten rundt den neste er garantert.
Men vi skal ikke klage.
For endelig skjer det noe i det norske kongehuset. Som historisk sett ikke har stått for de saftigste sensasjonene. Det nærmeste vi er kommet er vel når vår alles kjære kong Olav iførte seg lusekofte og sort puddel, og tok trikken opp til Holmenkollen.
Og hva er vel det i forhold til hva de serverer i Storbritannia?
Eller Monaco?
De som baler med å bygge opp merkevaren Norge i utlandet – og dessuten engster seg for at produktet ikke lever opp til forventningene – bør prise seg lykkelige. De har jo fått ammunisjon så det holder, nå. For ikke bare dreper vi ulv – vi har faktisk et kongehus det svinger av også.
Men de som bør prise seg lykkeligst av alle er jo journalistene.
Og redaktørene.
For en presse uten Behn ville gjort våren trist som …
Nåvel.
Trist som fy.