Vriompulsen - Hårete høst

Veive, veive...

Den nybakte kronprinsesse Mette-Marit kunne omsider ta farvel med sitt folk etter en lang og slitsom bryllupsdag. Elegant som alltid, sto hun der og veiva med håndleddet. Ikledd perler. Og pels.

Pels!?

Ja visst.

For kronprinsesse Mette-Marit er trendy, og nå er det jo pels som gjelder.

Høstens antrekk skal pyntes opp med ymse hårete tilbehør: pelssjal, løse pelskrager, pelsluer og muffer i pels. Kåpene, jakkene og draktene skal ha full pelsbesetning. Og aftenkjolen skal helst være utstyrt med en aldri så liten pelskant. Høstens hippe damer skal være myke, feminine og luksuriøse.

De skal ha pels.

Denne uka auksjoneres det bort 190 000 norske reveskinn og 75 000 norske minkskinn i København på årets femte, og siste pelsskinnauksjon. Først etter auksjonen skal pengene telles opp, men pelsnæringen forsikrer om gode tider og forventer en samlet årsomsetning på drøye 350 millioner kroner. Fjorårets var på 270 millioner. Årets auksjonspris for et sølvrevskinn ligger på cirka 900 kroner, mot drøye 300 for to år siden. Oppgangen er formidabel - også for blårev og mink.

Halleluja.

- Det hjelper jo når kronprinsessen går i pels, sier en representant for næringen. Og plaprer fornøyelig i vei om den gode markedssituasjonen, om den fordelaktige besetningsmoten og om den formidable nytenkningen som foregår i bransjen. For hvorfor nøye seg med pelsbesetning på klær? Møbler og interiør får jo et helt nytt og eksklusivt uttrykk med litt pels her og der. Tenk bare hva et speil med minkramme kan gjøre med et rom... Og noen lekre pels-puter med sofaen...

Vrææl!

Nærmere 300 000 mink og 500 000 rever som lever i nettingbur så små at de ikke engang kan strekke seg ut fra de blir født (april/mai) til de avlives (oktober). Og som blir så frustrert at de gnager på sin egen kropp og spiser opp sine egne unger før de omsider får en elektrisk stang i rumpa og en annen i kjeften og vips...

Så får vi oss en eksklusiv sofapute. Og et moteriktig høstantrekk - med den nødvendige hårete besetning.

- Avlivningen går på sekunder. Men det er klart - oktober er ikke akkurat den triveligste tiden på året for oss, innrømmes det. Men er det så mye verre enn annet husdyrhold?

Vel.

Det er jo her diskusjonen alltid går i stå.

Men det er en forskjell.

For rev og mink er rovdyr. Zoologisk forskning viser at de har langt vanskeligere for å tilpasse seg fangenskap enn eksempelvis kuer og griser. Minken har svømmeføtter fordi den har behov for å svømme. Og er for øvrig et såkalt solitært dyr, som ikke omgås sine artsfrender annet enn ved parring.

I fangenskap lever de to og to på en kvart kvadratmeter netting.

Uten badevann.

Og all denne grusomheten bare for at vi skal få litt pels på kåpa.

Og fordi drøye 800 pelsfarmer i fem norske fylker er definert som en viktig distriktspolitisk næring, og overlever takket være de drøye 70 millionene de får i subsidier fra staten hvert år.

For selv om Norden er verdens største leverandør av pels, med en samlet omsetning på mellom fem og syv milliarder, er Norge ganske ubetydelig i sammenhengen: kun en prosent av minkskinnproduksjonen og drøye ti prosent av reveskinnsproduksjonen. Danmark og Finland er størst.

- Men dette er god, norsk distriktspolitikk. Næringen sysselsetter folk i distriktene. Mange er kvinner, så dyra stelles godt. He-he.

Sier de.

Faktum er at de fleste farmene ligger i sentrale strøk - nære byene. Ikke i distriktene.

Og 80 prosent av pelsfarmerne er menn.

God distriktspolitikk?

- Næringen gir trygge og stabile arbeidsplasser i distriktene.

Sier de.

Faktum er at pelsfarming trolig er en av de mest konjunkturavhengige næringer som finnes. Og dessuten ikke genererer arbeidsplasser til andre enn pelsoppdretteren selv.

God distriktspolitikk?

- Pelsfarming er en fremtidsretta næring.

Sier de.

Men de ljuger.

For pelsfarming er under avvikling i store deler av Europa.

Av hensyn til dyrevern.

Senest i sommer vedtok England et totalforbud. Italia har nylig innført strengere regler: minken skal få badevann og klatregreiner, og det vil trolig fordyre driften såpass at mange ikke lenger vil holde på. I Sverige har strengere regelverk ført til at samtlige svenske revefarmer har satt kroken på døra.

Og her i Norge skal en stortingsmelding om dyrevern og pelsfarming opp til høring om noen uker.

Høyre har allerede uttalt at statsstøtten bør avvikles og regelverket vurderes.

SV vil ha totalforbud mot pelsfarming.

Kristelig Folkeparti synes statsstøtten er uetisk.

Og Venstre vil kutte den helt.

Så kanskje blir det en hårete høst.

Men hang in there, Mikkel Rev.

Snart er det forhåpentlig slutt.