Vriompulsen: Den store inspirasjonen

Nå kalles det edutainment. Det som foregår både støtt og stadig i Oslo Konserthus. Og er forbeholdt oss kvinner i arbeidslivet. Som trenger kunnskap.

Og inspirasjon.

Det er en slags forestilling under dekknavnet seminar. Der folkekjære personligheter - Tande-P, Ole Paus, Herborg Kråkevik eller Anne Kath for eksempel - deler med seg av sin innsikt, og gir oss gode råd og idéer som øker arbeidsgleden, motivasjonen, fellesskapet og kommunikasjonen på jobben.

Fullstendig idiotisk, men like fullt en suksess.

I årevis.

Nå var jeg imidlertid overbevist om at vi hadde fått nok, så mandag den 22 oktober var jeg på plass for å observere en glissen konsertsal, og omsider få bekreftet at trenden er nedadgående.

Men, nei.

Under Årets Store Kunnskaps- og Inspirasjonsdag var Oslo Konserthus nok en gang fylt til randen av heftige karrierekvinner.

Som er og blir begeistret:

- Det er tredje året jeg er her. Det er fabelaktig. Jeg har stort utbytte av dette.

- Fremfor alt er det moro og gøy. Ingenting motiverer som en god latter.

- Vi kjenner oss så godt igjen, dette er virkelig påfyll og inspirasjon!

Sa de. I det de tøt klukkende ut av Konserthuset. For å hente barn. Gå tur med bikkja. Trene. Ringe bestemor. Lage middag. Forberede morgendagens styremøte. Og kanskje ha litt sex - det er jo evigheter siden sist.

No problem!

For det har vært en herlig dag, og overskuddet bobler. Ikke bare har vi fått bekreftet at vi er på sammenbruddets rand. Vi har ledd av det også.

Snakk om inspirasjon!

Og vi gir oss jo ikke der.

På fritiden tyr vi til ukebladene for ytterligere påfyll.

Det er omtrent 1,3 millioner av oss - kvinner mellom 20 og 66 år. Tre av fire kjøper ukeblader. Og jeg snakker ikke om Se og Hør. Nei, nei. Dette handler om Norsk Ukeblad, Hjemmet, Allers, KK og den slags. Solide dameblader. Fulle av inspirasjon. Og rystende historier fra virkeligheten:

«Frank var den eneste for meg. Vi bygde rede sammen - satt nyinnkjøpt servise inn i skapene og eksperimenterte med spennende matretter. Aldri skulle vi gå i den fellen og la hverdagsstress og gammel vane ødelegge kjærligheten...»

Trodde Lise (53).

Men guess what.

Fem barnefødsler, to hengepupper og en fem, seks serviser seinere fant Frank seg ei snerten snelle på tjuefem. Og Lises verden raste fullstendig sammen.

Åpenbar inspirasjon.

Vi blar videre.

Har allerede vært gjennom neste års bademoter og innsett at vår favoritt nok gjør seg best i størrelse trettiseks. Men på side atten slanket Torill seg førtifem kilo, så det bør jo være mulig. På side tretten står det at salat på dag en, salat på dag to, salat på dag tre, salat på dag fire og salat på dag fem - og for all del ingen utskeielser i helgen - kan gjøre underverker. Holder vi på en seks til åtte uker og kombinerer det med hundrevis av rumpe/lår og mage-øvelser hver dag - pluss et par, tre elektrosjokk hos hudpleieren sånn for å komme i gang - vil vi sakte, men sikkert nærme oss L’Oréal-modellen på side to. Samtidig bør vi, ifølge samlivseksperten på side førtito, gjøre hyggelige ting med mennene våre i hverdagen for å holde kjærligheten ved like, og unngå å ende opp som Lise. God mat og vin - kombinert med uante mengder av tid - synes her å være helt sentrale virkemidler. Æsj. Noen grønne, oppstrammende uker skal vi nok likevel klare.

Tror vi.

Helt til vi kommer til side femtitre. Ingenting er som boller og kringler med ekte smør, stråler Eva der hun står og frister med sin smørgode gjærbakst og hjemmekoselige, velduftende kjøkken.

Men der går grensen.

Visst er vi overskuddsmennesker som mestrer det meste, og dessuten bruker størrelse trettiseks i badedrakt ganske snart. Men bollebakst med ekte smør er ikke vår greie.

På den annen side er det jo litt koselig... For ungene. Og for typen...

Så vi ender selvfølgelig opp med en uhåndterlig bolledeig. Og kliner til med festmiddagen fra side sekstito når vi likevel er i gang.

Og så river vi ut reportasjen om fettsuging på side syttiseks og gjemmer den i skuffen.

Man vet jo aldri.

Er det rart vi sliter?

I jobben går vi på seminarer for å le av oss selv og våre mer eller mindre absurde liv. Og hjemme kobler vi av med ukeblader som bugner av tips til hvordan vi kan bli mest mulig schizofrene på kortest mulig tid.

Vi kaller det inspirasjon.

Og kan umulig være riktig kloke.