Vriompulsen - BQ (bullshit intelligence)

Ville du kjørt bil hvis du bare hadde sju prosent sikt?

Ikke det?

Hvordan har det seg da at du som leder kun benytter sju prosent av den tilgjengelige informasjonen når du tar beslutninger?

Spørsmålet ble stilt til en stappfull konferansesal i ærverdige Gamle Losjen i Oslo her om dagen. Det var representanter fra Norges største bedrifter til stede – folk som tilsynelatende ikke har skjønt en dritt.

Og det til tross for at de fleste tilstedeværende nok har den tradisjonelle intelligensen i orden – altså IQ-en. Den som måles i form av forståelse av tall og mønstre, du vet. Jeg vil anta de fleste også har den emosjonelle intelligensen, EQ-en, under kontroll. Den som handler om evne til empati, forståelse av egne og andres følelser, evnen til å skille mellom dem og hvordan denne kunnskapen styrer ens valg. Det finnes riktignok ingen pålitelige tester for å måle EQ-en, men salen var jo full av oppegående ledere av ymse slag. Og siden psykologen Daniel Goleman lanserte begrepet i 1995 (og senere ble steinrik), har emosjonell intelligens ikke bare vært en viktig, men en nærmest uunnværlig egenskap for enhver leder med respekt for seg selv. Og de som i perioden fra 1995 og frem til i dag har vært usikre på sitt EQ-nivå, har trolig vært på EQ-seminar, og for lengst fått sving på emosjonene.

Hvordan det ligger an med den spirituelle intelligensen - SQ-en - er jeg derimot ikke så sikker på. Begrepet er jo forholdsvis nytt på markedet. Og dessuten særdeles ullent.

Ekteparet Danah Zohar (psykolog ved Oxford University) og psykiater Ian Marshall mener vi lever i en «sjelelig dum kultur preget av materialisme, sterk selvsentrering og mangel på mening», og at den åndelige intelligensen – den som gjør at vi har lengsler og ønsker å finne meningen med livet – er langt viktigere enn alle øvrige Q-er. Boken er blitt en bestselger, men SQ-en synes likevel ikke å ha forført det norske næringsliv - ennå. Og godt er det. Det kunne jo fått katastrofale følger. For den dagen businessfolk blir opptatt av mening, er vel faren for at de velger å ferdes helt andre steder enn i næringslivet overhengende stor. Men jeg blir ikke overrasket om det snart arrangeres SQ-seminarer likevel. På lik linje med AQ (adaptiv intelligens)-, PQ (partnerskapsintelligens)-, LQ (lederskapsintelligens)-, VQ (verdi-intelligens)-, KQ (kreativitetsintelligens)- og MQ (moralsk intelligens)-seminarer.

Dagens tema i Gamle Losjen var CQ.

Altså corporate IQ.

Hottere Q skal vi lete lenge etter.

Første foredrager var Erik Tønseth, introdusert som en av Norges toppledere - nåværende partner og styreleder i konsulentselskapet Innovation ASA. Trenger norske virksomheter et IQ-løft, var spørsmålet.

- Toppledere? Avgjørelser... toppledere... ansvar.... frihet... eksport av ansvar... nedover og oppover... toppledere...

Liten pause.

- Risiko! Toppledere... konsekvenser... trygge toppledere... booksmart og streetsmart... toppledere...

Ja! Toppledere trenger et IQ-løft.

Lød svaret.

Jo da. Det kunne nok vært på sin plass i mange tilfeller.

Men det var altså ikke dagens tema, Tønseth.

Neste mann ut hadde også konsulenterfaring i bøtter og spann, men representerte nå Telenor Mobil. Han lovet konkrete eksempler.

Halleluja.

Forventningene var til å ta og føle på - endelig skulle vi få begrep om hva de egentlig snakket om der oppe.

- CRM. Kunden i fokus... lønnsomhet.. Kommunikasjon!

Pekepause. Fine plansjer med piler i alle retninger.

- To veier! Kommunikasjon! Kundeprofil...!

Reklamepause.

Telenors siste film høstet applaus.

Også tok det bare helt av. Med datavarehus. Collaborative filtrering. Og business intelligence. Som har et antatt vekstpotensial på 20 prosent i Norden neste år.

Flott det.

Men hva pokker er det?

Jeg ble ikke særlig klokere av fire timer i Gamle Losjen. Men i ettertid har jeg skjønt et par ting:

CQ eller corporate IQ, også omtalt som business intelligence, handler om datahistoriens tredje revolusjon. Om informasjon. Om forvaltning av kritiske bedriftsinterne og eksterne data - post, fakser, fakturaer og den slags - på en intelligent måte. Integration mellom e-post og faktura, for eksempel. Innsight i diverse dokumenter. Og ikke minst - content management. Innholdet må sorteres, arkiveres, systematiseres og administreres. Ved hjelp av it-løsninger, så klart. Svære, digre it-løsninger som konsulentene - og kun de - kan implementere, operere og evaluere.

Og som koster flesk, selvfølgelig.

Men i en bedrift med høy CQ slipper altså lederen å ralle rundt med syv prosent sikt - han får hundre prosent sikt og 360 graders oversikt. Og kan ta enhver komplisert avgjørelse med enkelhet, presisjon, hurtighet og kraft.

Det var det ene.

Og det andre?

Vi mangler en Q-vitenskap:

Nemlig BQ.

For bullshit intelligence.