Toppleder jeg?
6 av 10 ledere ønsker ikke toppjobben.
Næringslivsledere over hele verden kvier seg for å bli toppleder, viser en ny global undersøkelse utført av kommunikasjonsbyrået Burson-Marsteller i samarbeid med the Economist Intelligence Unit. Motforestillingene mot å bli toppleder står sterkest i Nord-Amerika og Europa, hvor henholdsvis 64 og 60 prosent ville takket nei til et tilbud om å bli toppleder. Gjennomsnittet globalt er 54 prosent.
HVORFOR IKKE?
Den klart viktigste årsaken til ikke å ville bli toppleder er den store arbeidsbelastningen som følger med jobben og manglende mulighet til å balansere jobb og fritid. Andre årsaker som ble oppgitt, inkluderer for mye fokus på kvartalsresultater, kontinuerlig stress og intenst offentlig søkelys på egen person.
- Undersøkelsen forteller alt om hvilket press dagens toppledere opplever. Spesielt gjelder dette ledere i børsnoterte selskaper og i internasjonale selskaper, sier nordensjef Claus Sonberg i Burson-Marsteller, og legger til:
- Toppledere møter i økende grad utfordringer i form av globale markeder, ulike tidssoner, uforutsette kriser og et økende antall interessenter som krever oppmerksomhet. Det øker både kompleksiteten og arbeidspresset, sier Sonberg.
MAKTDILLEMA
Selv om toppsjefenes høye inntekt, frynsegoder og prestisje preger overskrifter verden over, er dette mindre viktige årsaker til å ville bli toppleder, ifølge respondentene i undersøkelsen. De tre årsakene som oppgis flest ganger er: Muligheten til å løse komplekse problemstillinger (56 prosent), evnen til å ha direkte påvirkning på bedriften (43 prosent) og tilfredsstillelsen ved å få egne ideer implementert (36 prosent). Et stort antall respondenter oppgir også muligheten til å hjelpe virksomheten med å gjøre det enda bedre (33 prosent) og bygge et selskap som varer (26 prosent) som viktige årsaker til å ville bli toppleder.
