Presseprisen

Men når nøden er størst er hjelpen nærmest. Den er kommet i form av Runar Døving (bildet), mannen som har forfattet meninger på vegne av både Per Egil Hegge og Kjetil Try. Etter først å skjelt ham ut som svindler og juksemaker, har det slått oss at her ligger jo løsningen for norsk presse.

Derfor går ukens pressepris, en flaske dødt øl, til markedsprofessor Døving. I en verden hvor flerkildejournalistikken for lengst er død, og hvor nå også enkildejournalistikken er blitt for dyr for redaktørene, har Døving vist oss nullkilde­journalistikken. Slik kan vi snakke på vegne av folk vi aldri har snakket med, og intervjue mennesker vi aldri har truffet. Slik kan det fortsatt bli avis, finanskrisen til tross. Radio og TV er heller ikke vanskelig, for når NRK kan kryssklippe Kongen til å holde en helt ny nyttårstale, så kan de vel også klare å lage spenstige samtaler med statsministeren uten å behøve å intervjue ham først.

Runar Døving sier til Ukeavisen at han gleder seg til å begynne i ny stilling som professor i journalistikk, og Trond Giske sier at slike kulturarbeidere er hva Norge trenger i en vanskelig tid.

Og alt dette er helt sant. Det er ikke satire i det hele tatt.