Jakten på restarbeidsevnen
Erna Solberg og Bjarne Haakon Hansen har oppdaget at Gerd-Liv Valla etter all sannsynlighet holder seg med en såkalt "restarbeidsevne". Den kan arbeidsgiver i henhold til den nye IA-avtalen kreve å få utnytte. I Vallas tilfelle dreier det seg i alle fall om 15 minutter hver eneste kveld. Da ligger hun i sengen og dikterer manus til en bok. Istedenfor skulle hun ha gjort en jobb for Roar Flåthen. Hva i alle dager skulle det være? Hun kunne i det minste ringt rundt til en del politikere som ikke har sans for LO og bedt de om å skjerpe seg. Eivind Reiten kunne hun med fordel ha skjelt ut. Han er jo helt døv for alt Dag Terje Andersen vil at han skal gjøre. Hvis Flåthen ikke ønsker at Valla, skal opptre på vegne av LO på denne måten, kunne hun kanskje skrevet noen taler for ham. Det ville gjort seg med noe mer fandenivoldske formuleringer av godt gammelt Valla og Haagens merke i Flåthens munn. Men hvis heller ikke det går, får de heller sørge for at Valle kan gi blod et kvarters tid hver dag. Vallas blod er rødt og kraftig, av det beste slaget arbeiderbevegelsen kan oppvise. Den er den slags blodbanken ønsker seg. Hyppige blodgivning kunne ellers ført til at hun ble så pass slapp at hun ikke orket skrive bok. Det vil de nok like i sekretariatet i LO.
Ingunn Yssen frykter en nådeløs jakt på vitner dersom Gerd-Liv Valla får innsyn i granskingsutvalgets hemmelige papirer. Det var da voldsomt. Valla er ennå ikke bra i ryggen og akillesen fungerer ennå ikke som den skal. Hun er ikke i stand til å jakte på noen på lang tid ennå. Hun kan jo selvsagt sette seg ved inngangen til Folkets Hus og bruke krykkene mot de hun har mistanke om har sagt at hun er nesten like ille som Kjell Inge Røkke når det gjelder å skjelle ut folk og true dem med litt av hvert.
