Sykehusstyring i spill

Jonas Gahr Støre har med økende iver forsvart dagens foretaksmodell for sykehusene. Det betyr ikke at han avviser at modellen kan forbedres, men han advarer mot å hive foretaksmodellen på båten før en har et bedre alternativ. Ap vil garantert ha hånden på rattet når det gjelder milliardbevilgningene til sykehusene. Så hvis de rødgrønne vinner valget, vil sykehusene styres som nå.

SV mener de har en bedre løsning. Audun Lysbakken sier til Dagbladet i dag at han vil ha mindre marked og mer politisk styring av helsevesenet. Lysbakken har sett seg lei på markedstenkningen i sykehusene. Han mener det skaper økt byråkrati.

– De ansatte på sykehusene må få større faglig frihet og økonomiske hensyn må ikke få forrang for faglige vurderinger. Sykehusene skal likne for mye på en vanlig bedrift. Det betyr at den politiske styringen blir for liten, sier Lysbakken.

Dette er i beste fall uklart tenkt. I bedrifter er man opptatt av å sikre lønnsomhet. Det oppnår en ved å sørge for at kostnadene ikke blir større enn inntektene. Budsjetter er til for å holdes. Lysbakken kan umulig mene at man nå skal være mindre opptatt av budsjettene og heller sørge for at alle får den hjelpen lege og pasient er enige umiddelbart. Hvis det å tenke økonomi i alt en gjør er et onde, ligger ikke roten til det onde i sykehusene eller helseforetakene. Det er politikerne som forlanger at budsjettene skal holdes. Det er også politikerne som gang på gang underbudsjetterer og håper det skal gå bra.

Sterkere politisk styring betyr på ingen måte mindre fokus på pengesiden. Lysbakken må ikke late som om det finnes noen skurker ute i systemet som plager alle med fokus på lønnsomhet og som gjør det vanskelig for politikerne å levere det folk vil ha.

Det er også politikerne som er årsak til alle den rapporteringen sykehusene er pålagt. Byråkratiet vokser fordi politikerne vil ha stadig flere sykehusdata. Politikerne er opptatt av å vite mest mulig om hva som skjer med de kronene de bevilger. Da må man ha byråkrater som planlegger på forhånd, følger med på hva som skjer og som rapporterer i ettertid.

Det er gode grunner for å nedlegge helseforetakene. Det kan føre til redusert byråkrati dersom politikerne viser større tilbakeholdenhet men hensyn til rapportering. Helseforetakene er i dag i for stor grad et byråkratiserende mellomledd.

SV vil at Stortinget skal vedta en nasjonal helseplan. Den skal statsrådene styre etter. Da trenger en ikke fire helseforetak, men en forsterket forvaltning rundt helseministeren. Det samme mener Høyre. Spørsmålet er om sykehusene lar seg styre etter en plan på samme måten som utbygging av vei og jernbane.

Det er en økende frustrasjon blant fagfolk i sykehusene over hvordan styringen skjer. Sist ute med ramsalt kritikk er Are Saastad med boken «Feil medisin. Historien om Norges største sykehusskandale». Saastad vil ikke ha mer politisk styring. Han vil at sykehusene i større grad skal styres på faglige premisser.

Fagfolk er i dag omgitt av for mange byråkratiske styringsstrukturer. Men man kan ikke overlate styringen av pengebruken i et sykehus til legene. Det må ledelse til. Ledere må prioritere og vurdere kostnader i forhold til inntekter. Noe av det som kommer fra fagfolk i debatten, er ren ønsketenkning. Fagfolk har ofte egeninteresser av at tingene skal være som de er. Lederes oppgave er å se potensialet for endringer som vil redusere kostnadene eller forbedre kvaliteten for pasientene.

Kostnadene til helse vil øke sterkt i framtiden. Det er skivebom å advare mot for sterkt fokus på kostnader. Om man vinner noe med å ta markedet mer i bruk for å levere folk de helsetjenestene folk krever, er usikkert. Kommer Høyre til makten, tar de nok ikke sjansen på å få for fort fram med å ta i bruk markedsmekanismene.

Skal vi få et bedre og mer effektivt sykehusvesen, er ikke løsningen å skyve mer ansvar og myndighet oppover i systemet til politikerne. Det som trengs er gode, handlekraftige ledere nede i systemet som har fokus både på penger og pasienter.