Svein Aasers kamp med seg selv
DnB-sjef Svein Aaser har klart å stoppe Sampos Storebrand-overtakelse. Den nasjonalistiske vimpel er eneste trøst for aksjonærer som gikk glipp av en gevinst på snaue seks milliarder kroner. Et norskeid finanskonsern - så stort som overhodet mulig er helt avgjørende for landet, skal vi tro den tidligere NHO-presidenten og mannen som solgte ut Nycomed til britiske Amersham.
Hva mener han egentlig?
NHO-president Aaser til Aftenposten 2. oktober 1992: «Vi kan ikke komme i den situasjon at vi blir nektet å kjøpe bedrifter i utlandet fordi norske myndigheter sier nei til å få utenlandske bedrifter inn i landet. Vi er dessuten et fattig næringsliv, og vi skal være glade for at utenlandsk kapital vil til Norge».
Uttalelsen var en rett høyre mot hans meninger 6. juni året før. Da fikk avisens lesere vite at:
«Det vil være svært uheldig om utenlandske finansinstitusjoner skulle overta flere store norske banker. Skulle det skje, ville vi bli husmenn».
Et halvt år før det sa han til Dagens Næringsliv:
«Dersom vi ikke har en åpen holdning til utenlandske investorer i Norge, blir forståelsen av internasjonalisering noe hul». (28. februar 1990).
Frem og tilbake er like langt. I 1993 holder Aaser omfavnelsen rundt utlendinger. I nyttårsintervjuet med NTB sa NHO-presidenten:
«Det er en forfeilet oppfatning at utenlandsk oppkjøp er en trussel for norske arbeidsplasser. Tvert imot vil slike oppkjøp være et sunnhetstegn».
Intervjuet ble gitt til Svein Thompson, som i dag er Storebrands informasjonsdirektør, og som kjemper med nebb og klør for at finske Sampo skal få overta forsikringsselskapet, mens DnB-sjef Aaser er hans hardeste motstander. Da var det andre tider i 1992. 2. oktober fikk Aftenposten vite:
«Det er mye bedre å ha rike utenlandske eiere med et internasjonalt blikk enn fattige norske eiere».
Siden vi i Puls-redaksjonen ikke er vrange, holder vi muligheten åpen for at konsernsjefen mener at banker er i en særstilling når det gjelder utenlandsk eierskap, og at han faktisk uttrykker det han innerst inne tror på når han sier at det vil være en ulykke hvis norske banker blir styrt fra utlandet. Men da stusser vi på at han gjennom NTB 24. januar i år truet med å flytte virksomheten til DnB utenlands hvis banken ikke får vilkår på lik linje med konkurrentene. Vil han virkelig med åpne øyne påføre landet en ulykke fordi han ikke får alt som han vil? I et intervju i Dagbladet (18.11.1999) var hans ambisjon å beholde hovedkontoret i Norge.
Med Storebrand er det kanskje lettere?
Men i fjor (2. november) sa han til NTB at det ikke var grunnlag for en sammenslåing av DnB og Storebrand. Dagen etter sa han til Dagens Næringsliv at hans overordnede mål er å skape verdier for bankens aksjonærer. Det skulle «i første rekke skje ved at banken satser beinhardt på egen vekst». Nå er det Storebrands vekst som skal være redningen for banksjefen som også har slått fast at han ikke ville ha Storebrand fordi han eide Vital.
