Sterkere sentralisering

Sp er de små enheters parti. De burde ha en rolle å spille i en tid der fusjonsiveren er stor og der man har overdrevet stor tro på de store enheters fortreffelighet. Men Sp har murt seg inne med gårsdagens løsninger og ser ikke at det er behov for omstilling både innen helse, politi og styringsstruktur.

Sp er ikke i mot at kommuner slår seg sammen, men de nekter å være med på at det skal skje ved tvang fra statens side. SV mener det samme. Den politikken de rødgrønne har ført, og som Arbeiderpartiet har gått i bresjen for, lar seg ikke praktisere i en rekke små styringsenheter. Det må større sykehus til for å kunne levere de tjenestene befolkningen forventer, med mindre man vil øke kostnadene betraktelig. Mange kommuner er så små at de ikke har muligheter for å utføre de oppgavene de er pålagt av staten alene. Resultatet er at det har oppstått et virvar av interkommunale samarbeidsprosjekter og driftsenheter. Dette skaper uklare ansvarsforhold. Den store samhandlingsreformen har gjort det enda mer krevende. Små kommuner er heller ikke i stand til å komme opp med den kompetansen staten forutsetter når det gjelder barnevern.

Politistudien viser at en rekke lensmannskontor ikke behandler mer enn et par titalls saker i løpet av et år. Kompliserte saker har de ikke kompetanse til å ta seg av. Man lurer seg selv med å tro at et lensmannskontor på steder er det som skal til for å bekjempe kriminalitet. Flere av de 27 distriktene har ikke den kompetanse som trengs for å møtes dagens kriminalitet. Politidirektør Odd Reidar Humlegaard har selv sittet i utvalget som i går la fram til anbefaling om en radikal omorganisering av politiet. Han akter nok å kjempe for å få det som han vil. Det vet justisminister Grete Faremo som i går var forsiktig med å gi signaler om hva som blir resultatet.

Humlegård vil redusere antallet politidistrikter fra 27 til seks og nedlegge over hundre politikontorer. Sp har alt satt seg på bakbeina. Der kommer de til å bli sittende. Grete Faremo vil ikke la Sp begrense den radikale omorganiseringen som foreslås. Skal hun bli troverdig på at hun vil ta grep for å effektivisere politiet, som regjeringen lovet etter kritikken 22. juni, må hun handle raskt. I denne saken vil Sp vil overkjørt.

SV vil også bli overkjørt når det gjelder kommuneorganisering. KS – kommunenes interesseorganisasjon – tar nå selv til orde for at vi bør få færre kommuner. Landets rådmenn har for lengst innsett at det er den veien det bør gå. Nå står også ordførere i små kommuner fram og sier vi ikke kan forsett med 429 kommuner. Spørsmålet er hvor mange vil skal ha. Når en først skal omorganisere, er det sannsynligvis Høyres løsning som er den beste. De vil redusere antallet kommune til om lag en tredjedel og overføre større ansvar og myndighet fra staten til kommunene. Da vil kommunene være i stand til å løse de oppgave de er pålagt – og de vil kunne ta på seg flere oppgaver som i dag ligger hos staten.

Liv Signe Navarsete sakker i Dagens Næringsliv om at ordførerne er feige som ikke står fram. Dette har ikke noe med feighet å gjøre. Det dreier seg om et politisk spill. Noen lokalpolitikere er i mot sammenslåinger fordi folk i kommunen er det. Samtidig forstår det at det er den veien det må gå.

Staten må ta styring med prosessen med å slå sammen kommuner. Hvis dette skal være opp til kommunene selv, vil det ta årevis. Staten bør starte prosessen med å definere når den nye kommunestrukturen skal tre i kraft. Dernest må en definere kommunenes ansvar og oppgaver og fastsette kriterier som skal legges til grunn når de nye kommunene skal dannes. Et av disse kriteriene er hvor mange innbygger en kommune i det minste må ha.

Det blir mye spetakkel under marsjen, men det blir bedre enn dagens kommunestruktur etter hver. Danmark har fått det til. Sp får ta seg en tur til Danmark i sommer.