SND fremdeles mest for bygda
- Det er et problem for nyskapningen i Norge at tilgangen på risikokapital til prosjekter i sentrale strøk kuttes, mens bevilgningene til mer tradisjonell virksomhet i distriktene opprettholdes eller økes, sa Arild Hervik som er professor ved Møreforskning under presentasjonen av en ny rapport om SND.
SND har i stor grad opprettholdt profilen til gamle Distriktenes Utbyggingsfond, viser rapporten som baserer seg på undersøkelser blant SNDs kunder i perioden 1994 til 2000. Hovedoppgaven er fremdeles å styrke sysselsettingen i distriktene.
- Syv av ti kroner på SNDs budsjett havner i distriktene, der kun to av ti bedrifter befinner seg. Sentrale strøk får kun mellom 20 og 30 prosent av bevilgningene, og kriteriene for tildeling her er strengere, sier Hervik.
Dette er uheldig fordi de mest innovative og teknologitunge bedriftene som regel ligger i sentrale strøk. Dermed kan satsingen på distriktene føre til at Norge går glipp av nye vekstnæringer. Som eksempel nevner Hervik teknologi for mobiltelefoner.
- Dagens teknikk for mobiltelefoni, GSM, var en norsk oppfinnelse. Simonsen var lenge i tet, men vi maktet ikke å utnytte potensialet, sier Hervik som frykter at historien vil gjenta seg. Og politikernes budsjettbehandling kan tyde på at han kan få rett. I budsjettforliket ble nemlig distriktsprofilen ytterligere styrket på bekostning av innovative bedrifter i sentrale strøk.
- Politikerne plusset på 12,5 millioner kroner på et budsjett på 781 millioner til bruk i distriktene, samtidig som de kuttet 50 millioner kroner på budsjettet for landsdekkende risikokapital som dermed krympet til 161 millioner kroner. Det siste kuttet svir mer enn påplussingen, sier administrerende direktør Arne Hyttnes som synes det er en kommafeil i budsjettet i disfavør for sentrale strøk.
SND har i stor grad opprettholdt profilen til gamle Distriktenes Utbyggingsfond, viser rapporten som baserer seg på undersøkelser blant SNDs kunder i perioden 1994 til 2000. Hovedoppgaven er fremdeles å styrke sysselsettingen i distriktene.
- Syv av ti kroner på SNDs budsjett havner i distriktene, der kun to av ti bedrifter befinner seg. Sentrale strøk får kun mellom 20 og 30 prosent av bevilgningene, og kriteriene for tildeling her er strengere, sier Hervik.
Dette er uheldig fordi de mest innovative og teknologitunge bedriftene som regel ligger i sentrale strøk. Dermed kan satsingen på distriktene føre til at Norge går glipp av nye vekstnæringer. Som eksempel nevner Hervik teknologi for mobiltelefoner.
Saken fortsetter under annonsen
- Dagens teknikk for mobiltelefoni, GSM, var en norsk oppfinnelse. Simonsen var lenge i tet, men vi maktet ikke å utnytte potensialet, sier Hervik som frykter at historien vil gjenta seg. Og politikernes budsjettbehandling kan tyde på at han kan få rett. I budsjettforliket ble nemlig distriktsprofilen ytterligere styrket på bekostning av innovative bedrifter i sentrale strøk.
- Politikerne plusset på 12,5 millioner kroner på et budsjett på 781 millioner til bruk i distriktene, samtidig som de kuttet 50 millioner kroner på budsjettet for landsdekkende risikokapital som dermed krympet til 161 millioner kroner. Det siste kuttet svir mer enn påplussingen, sier administrerende direktør Arne Hyttnes som synes det er en kommafeil i budsjettet i disfavør for sentrale strøk.
