Skråpuøsen: Skjeve tider

Opp med flagget! Midt i forrige måned var det 30 år siden opphevelsen av paragraf 213 i straffeloven om «utugtigt omgjengelse mellem personer af mandkjønn». Til manges forbauselse har ikke samfunnet gått under i en syndeflod av sodomi. Ikke ennå i hver fall. Selv i verdikonservative kretser er det ikke lenger noen som skvulper over med champagneglassene om det skulle dukke opp en skjev politiker, økonom eller milliardær. Tvert imot. Kombinasjonen av en skjev finansminister og en superstraight statsminister har fått både meningsmålinger og statsfinanser til å peke bratt oppover.

Med lov skal land bygges. Når tabloidene i Akersgata nå er mer opptatt av skattelette enn dyneløfting, tyder det på at selv synet på legning kan endres gjennom lovgivning. Avkriminalisering og partnerskapslov har fjernet fascinasjonen for oss skjevinger. Så lovbestemt kvotering er kanskje det som skal til for at det skal bli vanlig med kvinner i bedriftenes styrerom. Det er nemlig langt igjen før lesbiske ledere er like vanlig som lesbiske mødre.

Legg for øvrig merke til at det aldri var forbudt for kvinner å omgås mot naturen. Det gjorde liksom ikke så meget fra eller til for folk og land om kvinnene la fra seg håndarbeidet en stakket stund. Eller kanskje så aldri de ærverdige lovmakere, alle menn, for seg muligheten for at dannede pigehjerter kunne banke for andre enn mandkjønn i mørk vadmel.

På samme måte som gårsdagens politikere slet med vrangforestillinger om lov og legning, innbiller dagens folkevalgte seg at flere kvinner i styrerommene raskt vil ende i skifteretten. Etter tre tiår med ustraffede sodomitter i styre og stell, er dette et ikke tema. Homogene styrer er en annen skål. Men vi ser ikke bort fra at det kan bli vanlig med kvinner i styrerommene i løpet av et par tiår, dersom noen tar mot til seg og lar den skjeve utviklingen fortsette.