Skråpulsen: Uten Røkke og Reitan

Det blir stadig viktigere å bli sett i dagens samfunn. Det skal være selve beviset på at du eksisterer. Og så var det nettverkene, da.

Derfor er det vel ikke rart at det nå er ventelister for å delta på den årvisse middagen i Norges Bank. Eller den i regi av FAFO, for ikke å si Cappelen.

Riktig lang er NHO-ventelisten blitt. Tettpakket var det på SAS-hotellet på Holbergs Plass tidlig i januar. Åge Korsvold var på plass, Kjell Almskog ikke.

I reportasjen på side 40 i denne utgaven av ØR forteller tidligere NSB-sjef Ueland om hvor deppa han ble da han falt ut av listen over inviterte.

Det er lett å forstå ham. For her er det øyeblikkets vinnere som utfolder seg sterkest. Rimi-Hagen, Tobakk-Andresen og DnB-Aaser omga seg med lederne for det institusjonelle Norge. For ikke å si Jebsen, Stenstadvold, Rygh og Jens P. - hvor de nå befinner seg i og rundt Orkla.

Og statsrådene i den nye regjeringen, mens fjorårets finansminister gikk tidlig hjem.

Til glemsel eller maktkamp, vites ikke.

Men seierherrene var der ikke. De to store, de som ikke trenger så mye nettverk lenger.

Kjell Inge Røkke oljet kanskje allerede i fjor nok Ap-statsråder og LO- og NHO-ledere til at turen var overflødig i år. Han har jo fått bruke bakgårdsmetoder så lenge nå at ingen har råd til å kritisere ham, for ikke å si ødelegge for ham.

«Colonialmajoren», som pryder forsiden på dette nummeret, og som ønsker å bli diktator av Midt-Norge, trengte heller ikke å ta turen. Kanskje var det for langt å reise? Eller kanskje var det feil vei nå som forretningsmulighetene finnes i London? Dersom han ikke rett og slett foretrekker at folk kommer til ham når noe skal snakkes om?

Selv konstaterer jeg bare at de to norske storkapitalistene som liker seg best «off-børs», skulle ha mer enn nok sjarm til å klare seg på «se-og-bli-sett»-middagene. For det sier alle som har møtt dem etter at de ble større enn størst.