Skråpulsen: Tomattid

Agurktiden er over.

Det er høst.

Butikkene bugner av friske, fristende grønnsaker.

Og hodet mitt - av kaos.

For ikke før har jeg fått dreisen på salatene: lollo og lollo rosso og raddichio rosso. Batavia. Ekeblad. Romano og frisée. Escaroll og crispi. Ruccula. Frisella. Og bijou. Og selvfølgelig de noe mer begripelige variantene: plukksalat, krøllsalat og bladsalat.

Puh.

Altså - ikke før har jeg fått dreisen på salatene, så er det på´n igjen.

Med tomatene.

For en tomat er ikke lenger en rund, rød greie som smaker passe vassent og er cirka åtte centimeter i diameter.

Nei da.

Nå kan de være bittesmå og røde, oransje eller gule, og hete cherry. Eller de kan være pakket inn i pustende plast og være vedlagt bruksanvisning. Da går de under navnet gourmettomater. Og så har vi jo klasetomatene - de som kommer med stilk. Og står en saftig biff på middagsmenyen, må jo bifftomatene være det naturlige alternativ. Eller kanskje har det ingen sammenheng, det der? Hva med aromatomater, plommetomater eller snacktomater, da? Eller smakstomater?

Smakstomater!?

Så at alle andre tomater ikke smaker noe som helst er altså gjort med fullt overlegg?

- Nei, nei, sier de hos Bama-gruppen. I samarbeid med Matforsk har de nylig gjennomført den store tomatundersøkelsen. Et forbrukerpanel har smakt og ment om tomater i dagevis. En øvelse som endte med et revolusjonerende resultat: norske forbrukere foretrekker tomater med tomatsmak.

Så nå har tomatprodusentene begynt å høste inn tomatene senere enn vanlig, det vil si når de faktisk er modne. Og alle trendy, urbane nordmenn får kjøpe smakstomater i butikken til 39,90 kroner kiloen.

Vrææl!

Jeg vil bare ha tomater som kalles tomater og som smaker tomater - til tomatpris. Men den må jeg åpenbart lenger ut på landet med.

Så kom an ketchup.

Nå går vi.