Skråpulsen: Selg dritten
Engasjementet er stort blant det norske folk når man vurderer å selge «norske» bedrifter til utlandet. Vi er redd for at makten forsvinner ut av landet. Det kan godt være tilfellet.
Men jeg tror ikke alle salg vil være et tap for Norge.
«Servicebedrifter» kan være et eksempel på dette. En av de mest allmennaksepterte sannheter er at norske butikker har en elendig serviceinnstilling. Og jeg har igjen oppdaget at det er få ting som irriterer meg mer en elendig service. Påståelige medarbeidere som forteller deg at det er slik de gjør det i deres butikk. Ansvarshavende som med et fåret smil forteller deg «Dette er vår policy». Og som i tillegg nesten blir sur dersom du er så frekk å antyde at dette er dårlig service.
Der sto jeg. To millimeter fra å eksplodere.
Og da bestemte jeg meg - selg dritten til utlandet!
En vare jeg hadde bestilt var ødelagt. Alternativene var å vente i tre nye uker, eller få en tilgodelapp. Det var på ingen måte aktuelt å få tilbake pengene, forklarte den ansvarlige. Jeg klaget tre dager for sent på den ødelagte varen. Småbannende dro jeg, og sverget på at dette var siste gang jeg dro til Bohus på Strømmen.
Ja, bortsett fra at jeg skulle bruke opp tilgodelappen.
På turen tilbake stoppet jeg innom IKEA. Der hadde jeg for en måned siden kjøpt noe som var i orden, men som jeg ikke hadde bruk for. Jeg fikk pengene tilbake. Uten problemer.
Jeg er ikke lenger motstander av å selge norske bedrifter til utlandet. Nå sier jeg - selg dritten! Selg Bohus i Strømmen til svenskene! Hvis de vil ha det.
Men kanskje er det ikke norske eiere som gjør at servicen er elendig, kanskje det er norske ansatte. Hva gjør vi da?
