Skråpulsen: Prisinflasjon

Alfred Nobel var en trendsetter. Han fant opp dynamitten og han lanserte begrepet «pris». Begge nå flittig benyttet i Midtøsten.

Den noble svensken satte standarden - på alle internasjonale arenaer florerer det nå i ulike priser og æresbevisninger. Oscar, Emmy og Grammy er de tre store innen vestlig showbiz, med norske småsøsken som Amanda, Gullruten og Spellemann.

Nå trenger du imidlertid ikke være musiker, filmdiva eller genierklært for å være en potensiell prisvinner. Alle organisasjoner, foreninger, stiftelser og arrangementer med respekt for seg selv, sørger i dag for å ha minimum en pris å dele ut. Enten du er en husflidsentusiast fra Laksevåg eller kunstfotograf i Oslo, er du mest sannsynlig kvalifisert, om enn ikke nominert, til en større eller mindre pris.

Kultur-Norge har ikke lenger monopol på forseglede konvolutter og tåredryppende taler - også næringslivet har meldt seg på priskarusellen. Med «Årets forretningskvinne» og «Årets Gründer» i prisarsenalet, strør norsk næringsliv konfetti over sine egne. De ulike æresbevisningene berømmer alt fra spisse albuer til myke verdier. Eksportorientering og konsentrasjon om hjemmemarkedet. Noe for enhver smak.

De siste årene har det nærmest gått inflasjon i priser og æresbevisninger. Prisutdeling er blitt en form for formalisert nestekjærlighet; tilbakemeldinger satt i system. Kanskje er det vår nye måte å verdsette naboers, kollegers og medmenneskers store og små bragder på. Eller kanskje er dette den nye formen for PR-stunt; en måte å få positiv oppmerksomhet omkring seg, sitt og sine. Pseudobegivenheter snekret sammen i samarbeid med Burson, Marsteller og Apeland.

Uansett motiv og hensikt, stadig flere går i herr Nobels fotspor. Riktignok finner de ikke opp dynamitten på nytt, men en pris eller to klarer de alltids å hoste opp. Også dette prismarkedet reguleres av tilbud og etterspørsel - Så lenge det finnes mottakere, produseres det priser. Det kan Mona Juul skrive under på.

kongen