Skråpulsen - Marx for mai

Egentlig trodde jeg Karl Marx’ klasseteorier var en saga blott. Gjemt vekk inne i all elektronikken, bredbåndene og den såkalte IT-revolusjonen. Krangelen mellom tillitsvalgte i Kværner og Aker og den altoppslukende støtten til egne sjefer har ikke gjort saken enklere.

Men mai måned hjelper. Og slett ikke fordi det er 1. mai, det er lenge siden det var noe futt over 1. mai - togene her til lands. Nei, det er alle fridagene jeg tenker på. Dagene som gjør at enhver sjef med respekt for seg selv ankommer morgenmøtet med de ansatte med et lett lidende blikk og en antydning til panikk i stemmen. Før han tar opp de veldige produksjonsproblemene forårsaket av de elendige fridagene fremover.

Det er hevet over enhver tvil; norske sjefer hater mai måned. De ville sikkert byttet dem ut med mørkeste desember eller januar hvis de kunne. Fjernet både 1. mai (selvfølgelig), 17. mai (vel), Himmelsprett (de fleste) og pinsen(tja, da har varmen gjerne kommet for alvor). Og heller lagt inn noen ekstra fridager når det verste peset er over (bare for dem selvfølgelig).

Mens vi andre, vi klarer ikke helt å ta det store alvoret inn over oss. For var det ikke 17. mai i fjor også tro? Har ikke disse flinke gutta våre lært noe som heter planlegging? Og er det ikke slik at nordmenn- og kvinner nærmest har minst ferie av alle OECD-landene? Og at vi kvinner, vi jobber mer enn kvinner i noe annet land?

Jo, faktisk. Så mye at vi ser frem til hvert minutt av fridagene i mai. Og prøver noen seg på å si noe annet, da er jo Marx grei å trekke frem igjen.