Skråpulsen: Kvinnestyr

Det er nå to et halvt år siden statsråd Valgerd Svarstad Haugland, den gang likestillingsminister, slapp kvoteringsspøkelset løs på norsk næringsliv.

Bø!, sa Haugland i Økonomisk Rapport, og truet med kjønnskvotering dersom ikke børsselskapene umiddelbart satte i gang med å rekruttere flere kvinner inn i børsselskapenes styrer.

Høsten 1999 fylte kvinnene kun 5,9 prosent av styreplassene i de børsnoterte selskapene.

«Alvorlig», sa Svarstad Haugland i Økonomisk Rapport. Og Bø!, nok en gang.

På slutten av år 2000, hadde Karita Bekkemellem Orheim overtatt som likestillingsminister, og hun håpet inderlig at kvoteringsspøkelset var nok til å skremme kvinnene inn i styrerommene.

Men nei! Ekte menn lar seg ikke skremme av et Bø! eller to.

Vi kunne dokumentere at kvinneandelen hadde krøpet opp i 6,38 prosent. Men hele økningen skjedde på de ansattes styrekvote. Det var faktisk færre aksjonærvalgte kvinner i styrerommene.

Syv av 10 børsstyrer var fortsatt rene gubbestyrer.

Bø!, sa også statsråd Karita Bekkemellem Orheim, og lovet å skyndte seg med å lovfeste kjønnskvotering for de største børsselskapene. Minst 40 prosent av hvert kjønn.

Men så kom nytt regjeringsskifte.

Nåværende likestillingsminister Laila Dåvøy sa ikke Bø! før næringsminister og høyrepolitiker Ansgar Gabrielsen mildt sagt overraskende brølte BØ!!! i VG og proklamerte at «folk vil bli overrasket over hvilke radikale virkemidler jeg er villig til å ta i bruk».

Vi venter i spenning.

For børsselskapene er ikke redd spøkelser. Fortsatt er syv av ti styrerom totalt kvinneløse, noen dager før 8. mars 2002.

Ikke engang løfter om at kvinnelige styremedlemmer gir bedre beslutninger og økt lønnsomhet har gitt flere styrekvinner.

For hvem tar sjansen på å teste ut om flere kvinner faktisk gir økt avkastning for aksjonærene? Vi vet hva vi har. Grå gubber som nyter sin sigar i fred, eller trakterer våre nye (mannlige) OL-helter med gratis børst